Arbeidsdagen som hjemmesykepleier i distriktskommune - en kvalitativ studie om hjemmesykepleiers erfaringer etter samhandlingsreformen

Abstract

Bakgrunn: Samhandlingsreformen har ført til endringer i arbeidsdagen til sykepleier i hjemmesykepleien. Arbeidsoppgavene er blitt flere og pasientene har et større og mer omfattende hjelpebehov. Ute i distriktskommuner jobber sykepleier mye alene, med et stort ansvar, og få fagfolk å rådføre seg med.

Hensikt: Hensikten med studiet er å beskrive hvordan sykepleier i hjemmesykepleien erfarer egen hverdag og behovet for kompetanse for å ivareta dagens pasient.

Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming gjennom fokusgruppeintervju i tre distriktskommuner på nord-vest-landet. Utvalget omfattet 14 sykepleiere, derav 3 spesialsykepleiere.

Resultat: Sykepleierne beskriver flere og sykere pasienter ute i kommunene. Pasientene skrives fortere ut fra sykehus, og sykepleieoppgavene er blitt flere og mer komplekse. For å ivareta pasienten og dekke nødvendig kompetanse, har de laget seg egne strategier. Samtidig opplever de arbeidet som spennende og mer utfordrende, og de kjenner behovet for å øke sin kompetanse.

Konklusjon: Sykepleiere i distriktskommuner erfarer at godt samarbeid og planlegging må til for å kunne ivareta dagens pasient ute i distriktskommuner. De har tatt i bruk egne strategier for å håndtere arbeidsoppgaver og dekke nødvendig kompetanse. På tross av dette opplever de en mer variert og spennende arbeidsdag.