| dc.description.abstract | Denne masteroppgava identifiserer flaskehalser for trafikkavviklinga i vegnettet som omfatter Flatåsenkrysset, Bjørndalsbrua og Tonstadkrysset. Studieområdet, som ligger ca. 7 km sør for Trondheim sentrum, forbinder boligområdet på Flatåsen i vest til E6 i øst. Etter å ha identifisert det som synes å være de sentrale utfordringene for trafikkavviklinga i trafikktoppene, foreslås det målretta endringstiltak for å svare på dette.
For å kunne vurdere og dokumentere effekten av ulike endringstiltak, utvikles det en mikroskopisk trafikkmodell ved hjelp av trafikksimuleringsverktøyet Aimsun 8.2.0. Basert på registrerte volum, svingebevegelser og reisetider blir modellen kalibrert i forsøket på å gjenskape observerte trafikkforløp. Etter at modellen produserer noenlunde tilfredstillende samsvar med registrert trafikk, blir endringstiltak simulert, og deres effekt evaluert.
I morgenrushet forsøkes opptredende kapasitetsbegrensninger å reduseres gjennom å deregulere kollektivfeltene, samt omgjøre Tonstadkryssets to signalregulerte kryss til to rundkjøringer. Registrert kødannelse og reisetider blir i simuleringene, som følge av dette, betydelig redusert. Om ettermiddagen blir det, i tillegg til rundkjøringene, implementert et sentrert reversibelt felt fra og med rett øst for Bjørndalsbrua og helt opp til Flatåsenkrysset. Dette ser ut til å kunne redusere reisetider vestover ned til tilnærma køfrie forhold ved at flettekonflikten vestover inn mot Bjørndalsbrua elimineres. For å forhindre at Flatåsenkrysset aktiviseres som flaskehals, som følge av den økte kapasiteten over Bjørndalsbrua og opp til Flatåsenkrysset, omdistribueres krysskapasiteten vestover ved å gi trafikk i retning Granåsen et av feltene som per tid er tildelt trafikk mot Flatåsen. Siden det er et lavkost-tiltak å implementere et reversibelt felt, er dette en kostnads-effektiv tilnærming til å øke vegkapasiteten på. Aspekter knytta til trafikksikkerheten av et slikt tiltak må imidlertid vurderes innen en eventuell implementasjon.
Trafikksimuleringsmodellen i denne oppgava kunne med fordel bygd på bedre data, hatt færre kodefeil, samt vært bedre kalibrert og validert. Simuleringsresultatene bør således anses som foreløpige, men optimistiske på vegne av de foreslåtte endringene. | |
