Mental health and cognitive function in adults born preterm with very low birthweight or born small for gestational age at term

Abstract

I Norge fødes ca. 5% av alle barn med lav fødselsvekt og snaut 6% fødes før termin. På verdensbasis ser det ut til at antallet barn som fødes med lav fødselsvekt og/eller for tidlig øker. Men hvordan går det med disse barna når de begynner på skolen, i ungdomstiden og inn i voksen alder? Denne studien er basert på resultater fra “NTNU Low Birth Weight in a Lifetime Perspective study (NTNU LBW Life)”. Dette er en prospektiv kohortstudie som har fulgt tre ulike grupper voksne fra de ble født på slutten av 80 tallet. Den ene gruppa ble født for tidlig med fødselsvekt på 1,5 kg eller lavere (VLBW gruppa), den andre gruppa ble født til termin (uke 37 til 42), med fødselsvekt blant de 10% laveste (SGA gruppa) og den tredje gruppa var en kontrollgruppe, også født til termin, men med normal fødselsvekt. I denne delen av studien har deltagerne blitt 26 år og ved undersøkelse med et semistrukturert nevropsykiatrisk diagnostisk intervju (MINI plus) kom det frem at ca. en tredjedel i både VLBW og SGA gruppa hadde en psykisk lidelse, hvilket er flere enn i normalbefolkningen ved samme alder. Angst var mest utbredt, fulgt av affektive lidelser som depresjon og bipolar lidelse. ADHD forekom hyppig i VLBW gruppa, mens SGA gruppa viste seg å ha en del ruslidelser. Forekomsten av en uvanlig lidelse kalt «dysmorfofobi» var overraskende høy i både VLBW og SGA gruppa, men betydningen av dette er usikker. Resultater fra da deltagerne var 14 og 19 år ble brukt til å undersøke utviklingen i psykisk helse fra ungdom til voksen alder. Det viste seg at risikoen for psykiske lidelser i VLBW gruppa har ligget jevnt høyt og i kontrollgruppa jevnt lavt ved alle tre måletidspunkt, begge med en svak stigning inn i voksen alder. SGA gruppa derimot, begynte på et nivå tilsvarende kontroller ved 14 år, med en markert økning inn i voksen alder hvor de nå ligger på samme nivå som VLBW gruppa. Dette var både overraskende og bekymringsfullt. Ved bruk av spørreskjemaer om graden og typen av psykiske symptomer, kom det frem at både VLBW og SGA gruppa rapporterte en del internaliserende problemer, hvilket innebærer engstelighet, depressive symptomer og tilbaketrukkenhet. Videre oppga begge gruppene vansker med oppmerksomhet og særlig skifte av oppmerksomhet. I VLBW gruppa oppga en tredjedel moderat grad av autistiske trekk, og dette bekrefter funn gjort i yngre alder. Denne triaden av angst, oppmerksomhetsvansker og sosiale vansker er i andre studier kalt «preterm behavioral phenotype». Selvrapport (spørreskjema) om psykiske symptomer ble sammenlignet med diagnostisk vurdering (MINI plus). I alle tre grupper var det lav sensitivitet, altså liten sjanse for at de med psykisk lidelse rapporterte høyt symptomnivå. Dette kan skyldes at unge voksne har en tendens til underrapportering ved bruk av spørreskjema eller at de med diagnose var godt behandlet og derfor hadde lite symptomer. Ved undersøkelse av kognitiv funksjon hadde VLBW gruppa lavere gjennomsnittlig IQ enn kontrollgruppa, og de hadde også vansker med logisk hukommelse, psykomotorisk tempo og arbeidsminne. SGA gruppa hadde også lavere gjennomsnittlig IQ og psykomotorisk tempo enn kontrollgruppa, men noe høyere enn VLBW gruppa. Disse kognitive vanskene er nok medvirkende årsak til at færre i VLBW gruppa tok høyere utdanning og at flere ikke hadde fullført videregående skole, sammenlignet med kontrollgruppa. SGA gruppa hadde også lavere utdanningsnivå enn kontrollene, men kom litt bedre ut enn VLBW gruppa. I VLBW gruppa var 14% uføretrygdet og i SGA gruppa var 11% arbeidsledig, men i alle tre grupper var ca. to tredjedeler i lønnet arbeid. At to tredjedeler i både VLBW og SGA gruppa også hadde god fungering (≥81 poeng ved S-GAF) vurdert av psykologer/psykiatere gir grunn til optimisme. Det ble gjort analyser for å finne ut om faktorer i nyfødtperioden eller senere i oppveksten kunne forutsi hvem som hadde økt risiko for å utvikle problemer som voksen. I VLBW gruppa viste det seg at de som hadde vært blant de mest umodne og sykeste som nyfødte, samt de med motoriske problemer ved 14 år, hadde mest psykiske problemer i voksen alder. I SGA gruppa var det også en sammenheng mellom lavere gestasjonsalder ved fødsel og økende psykiske problemer som voksen, hvilket var litt overraskende siden alle er født til termin. Dessuten var det i SGA gruppa en svak sammenheng mellom lavere IQ og motoriske problemer ved 5 år og psykiske problemer i voksen alder. Sist men ikke minst, viste det seg at svakere arbeidsminne og til dels lavere IQ, hang sammen med mer psykiske vansker forenelig med «preterm behavioral phenotype» i VLBW gruppa. Det har betydning for hvilken type behandling som bør tilbys dersom de får psykiske vansker. Alt i alt viser denne studien at for tidlig fødsel og lav fødselsvekt har konsekvenser for psykisk helse, utdanning og arbeidsliv i voksen alder. Det er viktig å sikre god omsorg og legge til rette i skolen for disse barna, for slik å fremme best mulig helse og utvikling. Det er også viktig å forske videre på hvordan man kan beskytte barnets hjerne i svangerskap og nyfødtperiode, samt utvikle skreddersydd terapeutisk intervensjon som drar nytte av hjernens plastisitet i ung alder.

In Norway, about 5% of all infants are born with low birthweight and close to 6% are born preterm. Worldwide there seems to be an increase in infants born with low birthweight or preterm. A relevant question is therefore: How are these children coping in school, adolescence and into adult life? This thesis is based on results from the “NTNU Low Birth Weight in a Lifetime Perspective study (NTNU LBW Life)”. This is a prospective cohort study that has followed three groups of adults from the time of their birth in the late 1980s. One group was born preterm with birthweight at or below 1500g (VLBW group), the other group was born at term (week 37 to 42), and with birthweight among the 10% lowest (SGA group) and the third group was the control group, born at term but with normal birthweight. In this part of the NTNU LBW Life study, participants have become 26 years old and were assessed with a semi-structured neuropsychiatric diagnostic interview (MINI plus). About one third of both the VLBW and the SGA group had a psychiatric diagnosis, which was higher than both the control group and the general population at the same age. Anxiety was most common, followed by mood disorders such as depression and bipolar disorder. ADHD had highest frequency in the VLBW group, while substance use disorders were most frequent in the SGA group. A rare disorder called “Body Dysmorphic Disorder” was surprisingly prevalent in both the VLBW and the SGA group, but the implications of this are uncertain. Results from the follow-ups at 14 and 19 years of age were used to assess the longitudinal development of psychiatric disorders from adolescence and into adulthood. It turns out that the VLBW group has had a fairly steady and high prevalence and the control group low and steady, both with a slight increase into adulthood. The SGA group, however, started out at a level similar to the control group at 14 years but the level rose markedly into adulthood and is now at a similar level to the VLBW group. This development was both surprising and worrying. Questionnaires on the extent and type of psychiatric problems revealed that the VLBW and the SGA group report internalizing problems, which include symptoms of anxiety, depression and withdrawal. Further, both groups reported attention difficulties and especially difficulties with attention shifting. In the VLBW group, one third reported intermediate autistic traits, which confirm findings from younger age. This triad of anxiety, attention difficulties and social difficulties has been termed the “preterm behavioral phenotype”. Self-report (questionnaires) on psychiatric symptoms was compared to clinical evaluation (MINI plus). In all three study groups there was low sensitivity, which means there was a low chance that participants with a psychiatric diagnosis also reported high levels of psychiatric symptoms. This may imply that young adults tend to under-report when assessed with questionnaires, or that their disorders were well-managed and therefore actually had a low symptom load. When their cognitive functions were assessed, the VLBW group had a lower mean IQ than the control group, and they had difficulties with logical memory, psychomotor speed and working memory. Similarly, the SGA group had lower mean IQ and psychomotor speed compared to the control group, though somewhat better results than the VLBW group. The cognitive difficulties were probably partly responsible for the lower proportion of VLBW participants seeking higher education and for the higher proportion not completing high school, compared to the control group. The proportions of the SGA group in each educational level were between the VLBW and control group. In the VLBW group, 14% received disability benefits and in the SGA group, 11% were unemployed, but in all three study groups about two thirds were employed. Further, in both the VLBW and the SGA group about two thirds had good functioning level (S-GAF ≥81 points) according to evaluation by psychologists/psychiatrists, which is encouraging. Analyses searching for perinatal and childhood risk or protective factors for adult psychiatric problems, were performed. In the VLBW group, those who had been the sickest or most immature as infants, as well as those with motor problems at age 14, were most at risk for psychiatric problems in adulthood. In the SGA group, there was an association between lower gestational age at birth and increasing problems in adulthood, which was surprising as all were term-born. There was also a weak association between lower IQ and motor function at age 5 and adult psychiatric problems in the SGA group. There was an association between poorer working memory as well as lower IQ, and psychiatric problems included in the “preterm behavioral phenotype” in the VLBW group. This should influence the treatment of choice offered, in the case of psychiatric difficulties. In all, this study underlines that low birthweight and preterm birth have consequences for mental health, education and occupation in adulthood. A caring and nurturing environment, as well as educational facilitation, is important to promote best possible health and development. Further, more research is needed on neuroprotective treatment during pregnancy and in the perinatal period, and for tailored therapeutic intervention utilizing the plasticity of the child brain.