| dc.description.abstract | Oppgavens formål var å avdekke hvorvidt Integrated Project Delivery (IPD) kan være en egnet gjennomføringsmodell for norske, offentlige veiprosjekt. Det ble innledningsvis gjennomført et litteraturstudie for å danne et teoretisk grunnlag i forkant av videre informasjonsinnhenting. Studiet omhandlet i hovedsak teori knyttet til IPD, ulike kontrakter som muliggjør bruk av IPD, samt endrings- og implementeringsteori. Videre ble det utført en spørreundersøkelse og personlige dybdeintervju av representanter fra byggherreorganisasjoner, entreprenører, jurister og rådgivere med tilknytning til norsk veibransje.
Produktiviteten i bygg- og anleggsbransjen har stagnert siden midten av 1960-tallet, og som et resultat av dette, har det den senere tid blitt presentert flere nye modeller for gjennomføring av bygg- og anleggsprosjekter. Spesielt Integrated Project Delivery (IPD) har vist seg svært gunstig når det gjelder gjennomføringstid og prosjektøkonomi. En IPD vil introdusere bransjen for flere nye elementer, og det er foreløpig ikke adoptert en bestemt definisjon. Som et minstekrav er det foreslått at modellen må omfatte et kontraktuelt forhold mellom minimum eier, prosjekterende og utførende, hvor risiko og avkastning deles, og aktørenes suksess er betinget av prosjektets suksess.
Denne studien konkluderte med at et vellykket IPD-prosjekt vil være betinget av blant annet gjensidig tillit mellom partene, et sterkt eierskap til prosjektet blant individene og en prosjektkultur bygget på mestringstro. Videre vil utarbeidelse av en norsk IPD-kontrakt, og utlysning av en IPD-pilot, kunne virke motiverende på veibransjen. ADKAR-modellen presenterer et rammeverk for hvordan gjennomføre en suksessfull endring, og modellen kan benyttes for å gjøre implementeringen av IPD-tankegangen i norske veiprosjektorganisasjoner enklere.
Studien avdekket at det var stor forskjell på intervjuobjektene når det gjaldt kjennskap til IPD-modellen. Det var også forskjellige oppfatninger omkring hvilke IPD-elementer som var viktige for prosjektsuksess, og hvorvidt disse hadde vært tilstede i tidligere norske veiprosjekt. Samtlige intervjuobjekt var derimot enige i at tillit og samhandling var essensielt for å oppnå prosjektsuksess. Intervjuobjektene var også enige i at mye hvilte på Nye Veier, og at de, fremfor andre offentlige byggherrer, ville være en egnet tilrettelegger for et IPD-prosjekt på vei.
Gjennom denne studien, har det kommet frem at IPD kan være en egnet gjennomføringsmodell for norske, offentlige veiprosjekt. Det vil eksistere både organisatoriske, kulturelle og juridiske utfordringer knyttet til overgangen fra tradisjonelle gjennomføringsmodeller til IPD, men disse vil det være mulig å overkomme. Det er også sett en sammenheng mellom smidige gjennomføringsmodeller innen IKT og veiprosjekt. Tilsvarende også for IPD-prosjekt gjennomført i byggsektoren. Overføringsverdien fra disse bransjene vil derfor være av betydning for norske veiprosjekt. | |
