| dc.description.abstract | Risiko og prognose ved blodbaneinfeksjoner: Effekt av fedme og livsstil, genetiske varianter og kliniske faktorer i forbindelse med infeksjon. HUNT-studien og Nord-Trøndelag bakteriemiregister
Blodbaneinfeksjoner og sepsis er alvorlige infeksjonstilstander som kan føre til svikt i flere organer. Før antibiotika ble oppdaget døde over 80% av pasientene. I dag er prognosen bedre, men dødeligheten er fortsatt høy og varierer fra 15-35%, og forekomsten er økende.
Vi undersøkte data fra HUNT-studien, Nord-Trøndelag bakteriemiregister og Tromsøundersøkelsen for å identifisere risikofaktorer for blodbaneinfeksjoner. Vi undersøkte også prognostiske faktorer ved blodbaneinfeksjon med Staphylococcus aureus og betydningen av infeksjonsmedisinsk tilsyn for pasienter med blodbaneinfeksjon med Staphylococcus aureus.
Blant 64 027 deltagere i HUNT studien, der 1844 fikk blodbaneinfeksjon, undersøkte vi sammenhengen mellom fedme, fysisk aktivitet, røyking og alkoholinntak, og risiko for blodbaneinfeksjon og død relatert til blodbaneinfeksjon. Vi fant at både fedme, inaktivitet og røyking økte risikoen for blodbaneinfeksjon. Vi fant også at risikoen for blodbaneinfeksjon med individuelle bakterier varierte mellom de forskjellige risikofaktorene vi undersøkte.
Det meste av arvematerialet vårt er likt fra person til person, men det finnes genetisk variasjon der noen varianter er sjeldne, og noen varianter er vanlige. Varianter som forekommer hos mer enn 1% av befolkningen, kalles polymorfismer. Genetiske varianter kan være uten betydning for forskjeller mellom personer, de kan påvirke forskjeller i for eksempel høyde, og noen varianter påvirker risiko for sykdom. De fleste av de vanlige variantene som påvirker risiko for sykdom, har en liten effekt hver for seg, og den totale risikoen for en sykdom påvirkes av mange genetiske varianter i tillegg til miljøfaktorer. Vi utførte en genom-vid assosiasjonsstudie blant 6978 deltagere i HUNT2 og 5013 deltagere i Tromsøundersøkelsen der vi undersøkte sammenhengen mellom nærmere 280 000 genetiske varianter spredt gjennom hele arvematerialet og risikoen for blodbaneinfeksjon. I denne studien fant vi en variant som beskyttet mot blodbaneinfeksjon med gram-positive bakterier både blant deltagere i HUNTstudien og i Tromsøundersøkelsen. Denne varianten ligger i nærheten av genene som koder for en del av T-cellereseptoren. T-cellene er viktige i det spesifikke infeksjonsforsvaret, der T-cellereseptoren gjenkjenner deler av bakterier og virus som blir presentert av andre immunceller eller infiserte celler. Hvordan den genetiske varianten vi identifiserte påvirker risiko for blodbaneinfeksjon, og hvorfor vi bare finner en beskyttende effekt mot gram-positive bakterier, må undersøkes nærmere i oppfølgingsstudier.
Blodbaneinfeksjon med Staphylococcus aureus er en særlig alvorlig type blodbaneinfeksjon, der bakterien har evne til å spre seg via blodbanen og danne nye infeksjonsfokus og abscesser, samt å feste seg på hjerteklaffer og fremmedlegemer. Vi undersøkte behandling og prognose blant 373 pasienter med blodbaneinfeksjon med Staphylococcus aureus i Nord-Trøndelag mellom 1996 og 2011. Vi fant at dødeligheten var 27,3% etter 30 dager, dette var stabilt gjennom studieperioden. Risikoen for død økte med høyere alder, antall og alvorlighetsgrad av kroniske sykdommer før infeksjon, alvorlighetsgrad av infeksjon og ved ukjent infeksjonsfokus eller infeksjonsfokus i lungene. Dette samsvarer godt med funn i studier som er utført i andre land.
Til slutt gjennomførte vi en systematisk oversikt over studier som har undersøkt sammenhengen mellom tilsyn av infeksjonsmedisiner og prognose blant pasienter med blodbaneinfeksjon med Staphylococcus aureus. Vi fant 22 publiserte observasjonsstudier og en protokoll for en randomisert kontrollert studie. De fleste studiene rapporterte grundigere undersøkelser og bedre behandling blant pasienter som fikk tilsyn av infeksjonsmedisiner. Overlevelsen var bedre, særlig tidlig i forløpet etter infeksjon, men det er vanskelig å si hvor mye av denne effekten som skyldes tilsyn av infeksjonsmedisiner, og hvor mye som skyldes feilkilder. | nb_NO |
