Contribution of Autopsy, Placental Examination and Molecular Techniques in Explaining Fetal Death

Abstract

Summary in Norwegian Bakgrunn I Norge ender 3,6 av 1000 svangerskap med dødfødsel (Medisinsk fødselsregister, 2015). Et betydelig antall fosterdødsfall forblir uforklart. Målet med denne studien var å kategorisere fosterdødsfall i ulike diagnostiske grupper, og undersøke hvor mange av dødsfallene som forblir uforklarte etter obduksjon og placentaundersøkelse. I tillegg ønsket vi å undersøke om noen av de hittil uforklarte dødsfallene kunne relateres til kromosomfeil eller virusinfeksjoner, og hvordan vektratioer som brukes til å vurdere vekstavvik varierer med macerasjonsgrad, gestasjonsalder og obduksjonsdiagnose. Material og metode Vi gjennomgikk obduksjonsrapporter fra fosterobduksjoner gjennomført ved St. Olavs Hospital i perioden 2001-2010. Fostre med gestasjonsalder <12 uker, kjente medfødte misdannelser eller levendefødte som døde på intensivavdelingen ble ekskludert. 351 kasus ble inkludert i den videre studien. I artikkel I ble disse fordelt i kategorier ut fra dødsmåte og dødsårsak, sammen med placentafunn og maternelle data. I artikkel II ble 30 kasus fra gruppen med ukjent dødsårsak undersøkt videre med tanke på vanlig forekommende kromosomfeil og virusinfeksjoner. I artikkel III ble kun svangerskap med ett foster inkludert, og macerasjonsgraden til fostrene ble vurdert ut fra obduksjonsbeskrivelsen. Vektdata fra disse kasusene ble brukt til å vurdere hvordan hjerne/levervektratio og foster/placentavektratio varierer med gestasjonsalder, macerasjonsgrad og obduksjonsdiagnose. Resultater 38,5 % (135/351) fostre hadde en placenta/sirkulasjonsrelatert dødsårsak, 31,6 % (111/351) var infeksjonsrelatert og 29,9 % (105/351) forble uforklart. I de 30 tilfellene som ble undersøkt videre ble det påvist to tilfeller av mulig mosaikk for trisomi 13, mens ingen virus ble påvist. Hjerne/levervektratio varierte lite med gestasjonsalder, men økte med økende macerasjonsgrad, og var lavere ved uforklarte dødsfall enn ved placentaeller infeksiøs årsak. For foster/placentavektratio hadde macerasjonsgrad ingen signifikant betydning. Det var en liten forskjell mellom de diagnostiske gruppene, men gestasjonsalder var den klart viktigste faktoren. Konklusjon 29,9 % forble uforklart etter obduksjon og placentaundersøkelse der det ble gjennomført. I ¼ av de uforklarte tilfellene hadde ikke placenta blitt undersøkt. Ytterligere undersøkelser ga få resultater, og mulighetene for disse undersøkelsene begrenses av materialets kvalitet. Macerasjonsgrad må tas med i betraktning når man vurderer vekstavvik hos fostre postmortalt. Manglende data i obduksjonsrapportene peker på et forbedringspotensial i den lokale håndteringen av fosterdødsfall.

Summary in English Background The stillbirth rate in Norway is about 3,6 per 1000 (The Medical Birth registry, 2015), and a substantial proportion of fetal deaths remain unexplained. The aim of our study was to catecorize fetal deaths in different diagnostic groups to see how many remain unexplained after autopsy and placental examination. In addition, we wanted to examine whether some of the unexplained deaths could be accompanied by chromosomal abnormalities or viral infections, and whether weight ratios used to discover growth restriction vary by gestational age, maceration and autopsy diagnosis. Material and methods We reviewed fetal autopsies performed at St.Olavs University Hospital during the years 2001 through 2010, and included non-anomalous fetuses with a gestational age of 12 weeks or more, that either died in utero, intrapartum or immediately after delivery. 351 fetuses were included in our study. In paper I these cases were sorted into categories based on manner of death and autopsy findings, including placental findings and maternal data. In paper II, 30 cases from the unexplained group were examined further for chromosomal abnormalities and viral genome. In paper III, only singleton pregnancies were included, and maceration degree was evaluated based on descriptions in the autopsy reports. Weight data from these cases were used to evaluate how fetal brain/liver weight ratio and fetal/placental weight ratio varies with gestational age, maceration degree and autopsy diagnosis. Results 38,5 % (135/351) cases had a placental/circulatory cause of death, while 31,6 % (111/351) were due to infections, and 29,9 % (105/351) remained unexplained. In the 30 unexplained cases which underwent further examination, two cases of possible trisomy 13 mosaicisms were found, and no viruses were present. Brain/liver weight ratio did not vary much by gestational age, but increased with increasing maceration, and was lower in unexplained deaths than in cases with a known cause of death. Maceration did not affect fetal/placental weight ratio, and there was a slight difference between the different diagnostic groups. However, gestational age had the largest impact on fetal/placental weight ratio. Conclusion 29,9 % of the cases remained unexplained after autopsy and placental examination, and in ¼ of these a placental examination had not been performed. Ancillary examinations yielded few results, likely due to poor tissue quality. Maceration needs to be taken into consideration when evaluating growth restriction in fetuses at postmortem. The amount of missing data in the autopsy reports indicates an area of improvement in the local work-up of fetal deaths.