| dc.description.abstract | Transportmodeller er ansett som et av de viktigste redskapene for beslutningstakere i transportsektorene i flere land. Transportmodeller brukes for å undersøke hva som skjer med trafikkmengden og/eller trafikkfordelingen for ulike reisemidler dersom f.eks. et veiprosjekt blir realisert. Videre er resultatene fra transportmodellene den viktigste inngangsdataen i nytte-kostnadsanalyser (NKA) som brukes for å vurdere de økonomiske konsekvensene av samferdselsprosjekter. Uten transportmodeller vil kvaliteten av NKA bli lidende.
Selv om transportmodeller spiller en nøkkelrolle i beslutningsprosesser i transportsektoren er etterprøvingsanalyser for å teste modellenes treffsikkerhet relativt sjeldne i transportlitteraturen. Dette er synd siden etterprøvingsanalyser kan: (i) avdekke svakheter som bør forbedres, (ii) vise beslutningstakere om det som loves før prosjektet blir realisert blir levert, (iii) forbedre kredibiliteten til transportmodeller som et redskap i beslutningsprosesser.
Hensikten med denne masteroppgaven er en utforskende undersøkelse for å fylle noe av kunnskapshullet diskutert over. Mer spesifikt vil det bli gjennomført etterprøving av transportmodellene som ble brukt til å predikere framtidige trafikkmengder for noen norske veiprosjekter som har vært åpnet for trafikk i 4-5 år. Metoden som benyttes er relativt enkel men samtidig innsiktsfull siden studien er utforskende og transportmodeller er komplekse. På grunn av dette er fullverdige etterprøvinger omtrent umulige å gjennomføre på dette stadiet. Metoden som benyttes er en re-kjøring av modellene brukt før prosjektene ble realisert, men der data for sentrale inngangsvariabler er endret til sine faktiske verdier for beregningsårene. Mer spesifikt og for enkelhets skylds og pga. de utforskende hensiktene er det fokusert på antagelser gjort ex-ante med hensyn på makrodata som demografisk utvikling, trafikkutvikling og økonomisk utvikling. For å antyde størrelsene i avvik sammenlignes resultatene fra trafikkprognosene med de nye trafikkberegningene modellert ex-post.
Resultatene viser at de analyserte modellenes trafikkprognose beregnet ex-ante var nøyaktige, med en svak underestimering av den faktiske trafikken. Riktige verdier på noen sentrale inngangsvariabler leder til en noe høyere overestimering. Basert på dette og det faktum at norske transportmodeller generelt underestimerer trafikken, kan vi anta at nøkkelantagelser gjort i transportmodellene ex-ante oftere er upresise i den forstand at de leder til underestimeringer av trafikkmengden heller enn overestimeringer. Etterprøving vil også bli diskutert mer generelt, og hvordan analyser som denne og mer komplekse analyser kan gjennomføres i fremtiden. | |
