| dc.description.abstract | De norske byene benytter transportanalyser for å undersøke potensielle forbedringsområder som skal bidra til å nå nullvekstmålet for persontransport med bil. Transportmodellene som benyttes i dag egner seg dårlig til å gjøre analyser for sykkel og gange på grunn av deres enkle tilnærming til å forklare myke trafikanters valg. I flere av disse analyseverktøyene inngår kun reisetid og avstand som forklaringsfaktorer. Sammenlignet med bil er sykkel mer «kontekst-sensitiv» og forskning viser at det ikke nødvendigvis bare er reisetid og avstand som er viktig når man først har valgt å sykle. Det er en avveiing mellom flere faktorer som andel etablert sykkelanlegg, trafikkmengde og topografi.
Denne studien har undersøkt hvilke forklaringsfaktorer som påvirket rutevalget til syklister og som ville være aktuelle å benytte i en rutevalgsmodell, samt viktigheten av de ulike. For å undersøke rutevalget ble det utarbeidet en internettbasert undersøkelse som ansatte i utvalgte bedrifter i Trondheim kommune gjennomførte. Datainnsamlingen foregikk fra 15. februar til 5. mars. Undersøkelsen bestod av et spørreskjema og en web-basert kartregistrering der deltakerne registrerte sin normale sykkelrute i sommerhalvåret. Dette resulterte i 232 svar, der 185 registrerte ruter ble benyttet i utvikling av rutevalgsmodellen. Videre ble det undersøkt hvordan rutevalgsmodellen kunne implementeres i en eksisterende nettverksmodell, henholdsvis Areal- og transportplanleggingsmodellen (ATP-modellen).
Resultatene fra spørreskjemaet indikerte at respondentene først og fremst var opptatt av reisetiden, etterfulgt av tilrettelagte sykkelanlegg, mengde biltrafikk og opplevelse av trygghet. Det ble utviklet en multinomisk logitmodell som beskrev syklistenes rutevalg. Forklaringsfaktorene som inngikk i modellen var tilrettelagte sykkelanlegg, reisetid og klatring. Reisetiden ga størst belastning for syklistene, mens separat sykkelveg var løsningen som ga mest nytte. Ved implementering i ATP-modellen ble det formulert et uttrykk for generalisert reisetid på lenke-nivå. I uttrykket for generalisert reisetid ble stigning benyttet, fremfor klatring. Resultatene fra studien viste at rutevalget er sammensatt og påvirkes av flere egenskaper ved sykkeltilbudet. Flere forklaringsfaktorer bør derfor inngå i analyseverktøyene slik at de reflekterer syklisters faktiske rutevalg. Det foreslås i denne studien at ulike typer sykkelinfrastruktur samt et uttrykk for topografi bør inngå i modellene.
Det bør fokuseres på forklaringsfaktorer som planleggere kan påvirke slik at man kan estimere hvilke utslagsgivende effekt det vil ha for rutevalget samt valg av reisemiddel. For videre forskning må blant annet rutevalgsmodellen valideres og det bør undersøkes om det er flere/andre forklaringsfaktorer som bør inngå i modellen. | |
