| dc.description.abstract | Økt bruk av gjenbruksasfalt er viktig, både økonomisk og for en bærekraftig utvikling av veisektoren. Som en følge av et rammedirektiv fra EU har europeisk land, inkludert Norge, forpliktet seg til å gjenvinne 70 % av revet materiale fra bygg- og anleggsbransjen innen 2020. Dette blir per i dag gjennomført innenfor Norges veibransje, men mye av gjenbruken skjer som "downcycling", hvor returasfalt ikke blir utnyttet optimalt.
Denne masteroppgaven undersøker gjenbruksasfalt sin motstand mot permanent deformasjon og slitasje fra piggdekk. Dette blir gjort ved å lage asfaltprøver i laboratorium, og teste disse i henholdsvis Wheel Track og Prall. Mengden gjenbrukt asfalt (asfaltgranulat) i prøvene varierer mellom 20 og 50 vektprosent.
Oppgaven inneholder en litteraturstudie. Funnene her tilsier at økte mengder asfaltgranulat i en asfaltblanding fører til en stivere asfalt, som en konsekvens av at bindemiddelet har blitt utsatt for en aldringsprosess. Dette fører til at asfaltblandingen har høyere bæreevne og mer motstand mot permanent deformasjon, men samtidig mindre motstand mot sprekkdannelse og potensielt kortere levetid før utmatting.
Testresultatene fra Wheel Track viser en tydelig forbedring i motstand mot permanent deformasjon. Dette er spesielt tydelig for høyere mengder asfaltgranulat (40%). Testresultatene fra Prall viser en korrelasjon mellom høyere innhold av asfaltgranulat og mer motstand mot piggdekkslitasje. Dette er også tydeligere for blandinger med mer asfaltgranulat (40-50%). Pralltesten hadde imidlertid relativt dårlig parameterkontroll, og resultatene er derfor ikke ideelle. | |
