| dc.description.abstract | Byggenæringen har endret seg det siste tiåret, og den generelle oppfatningen er at kunden ikke får tilstrekkelig verdi ut av byggeprosjekter. Bransjen retter blant annet kritikk mot prosjekteringsleders prosessforståelse, fagkunnskap og teamledelse. En underliggende diskusjon er i hvilken grad BIM som arbeidsprosess, modelleringsverktøy og ledelsesstrategi vil endre prosjekteringsprosessen. I dagens bransje er det ikke lenger et spørsmål om hvorfor man skal bruke BIM, men hvordan man skal bruke det. Konsekvensen av dette teknologiske fokuset er at det overskygger betydningen av hvordan man skal lede mennesker og forståelse av prosjekteringsprosessens aktiviteter.
For å adressere problemene er temaet for masteroppgaven prosjekteringsprosessen, og den tar for seg problemstillingen "Hva gjør en prosjekteringsprosess god?" med tre forskningsspørsmål:
- Hvordan leder Swecos prosjekteringsledere prosjekteringsprosessen?
- Hvordan påvirker BIM prosjekteringsprosessen?
- Hvordan vil BIM endre prosjekteringsprosessen i fremtiden?
For å svare på forskningsspørsmålene er det gjort et kvantitativt litteratursøk, ni kvalitative intervjuer og to kvalitative casestudier. Grunnet problemstillingens diagnostiserende karakteristikk, er innhenting av litteratur gjort ut i fra et eksplorerende design. Videre er det utført intervjuer og casestudier hos Sweco Norge AS i Bergen. Intervjuene av aktører i Sweco er gjennomført for å få ytterligere forståelse av prosjekteringslederrollen. Casestudiet er utført etter et deskriptivt design. Metoden startet med en dokumentanalyse, etterfulgt av møteobservasjoner med tilhørende spørreundersøkelser. Den analytiske metoden, med koding av undertemaer, er utført i analyseprogrammet NVivo. Diskusjonen er strukturert etter et metodehierarki som sikrer konklusjonens kvalitet.
Masteroppgaven er avgrenset til å identifisere karakteristikker ved en god prosjekteringsprosess og bruk av BIM. Konklusjonen inneholder derfor ikke løsninger, men poengterer funn. Fokuset for teori er den tradisjonelle beskrivelsen av byggeprosessen. I tillegg er de kvalitative undersøkelsene begrenset til Swecos avdeling i Bergen og prosjektene som studeres er utført som totalentrepriser.
For Sweco er prosjekteringsprosessen et produkt av prosess, struktur og myke verdier. Videre opererer Sweco med en paraply-rollebeskrivelse for prosjekteringsleder, som synliggjør uenighet om grensesnitt mellom ulike versjoner av rollen. For å tydeliggjøre ansvarsfordelingen, anbefales det at Sweco deler opp og lager spesifiserte rollebeskrivelser. Videre er prosjekteringsprosessen planlagt med ønske om felles vinning, noe som bidrar til en oppsøkende og synlig kultur. Rutiner med oversiktsdokumenter og møteplaner bidrar til forutsigbarhet. Dette er nødvendig, da blant annet kommunikasjon viser seg som vanskelig å håndtere. Møter må også struktureres slik at prosjekteringsleder ikke trenger å være tilstede ved alle diskusjoner. Funn er at samarbeid om særmøter overfører ansvar for avklaringer til de prosjekterende. Dette hindrer passivitet. I tillegg blir fag synligere i prosess-strukturerte møter. Dette er i tråd med moderne samhandlingsmodeller. Prosjektorganisasjonens rammer begrenser friheten til å styre prosessen. Derfor må prosjekteringsleder løfte blikket fra prosjekteringsprosessen og se byggeprosessen som en helhet.
Et annet funn er at bruk av BIM-verktøy endrer ansvarsområder i prosjekteringsprosessen. Masteroppgavens resultater viser at prosjekter må ha en tilpasset rolle som koordinerer BIM-modellen og prosessen for å unngå en detaljfokusert prosjekteringsleder. Videre er tverrfaglig kontroll effektivisert, og aktører ser konsekvensen av prosjekteringsløsninger. Konklusjonen er at BIM bidrar til en bedre prosjekteringsprosess, men at dette krever tillit og samarbeid.
Resultater viser at manglende forståelse av BIM som et verktøy, en prosess og en ledelsesstrategi hindrer at potensiale blir utnyttet. Kunde må la prosjekteringsleder stå friere til å ta i bruk BIM. I tillegg bør kompetansen som koordinerer prosjektinformasjonen organiseres som nye fagdisipliner. Fremtidig BIM erstatter ikke aktører i prosjekter, men legger til rette for en samarbeidsprosess.
Hva som gjør en prosjekteringsprosess god er prosjektavhengig, men uansett variasjoner trenger man ledelse når prosjektering foregår. Intervjuresultater beskriver en god prosess med fornøyde kunder men caseresultater viser til forutsigbarhet. Teorien deler dette i produksjon av riktig, koordinert og komplett informasjon, levert til rett tid. I tillegg, hvis BIM skal bidra ytterligere til en god prosjekteringsprosess, må investeringer til. Bransjen må bli proaktiv og jobbe for endring.
Funn fra masteroppgaven er grunnlag for videre arbeid. Bransjen jobber mot å ta i bruk teknologi for å legge til rette for samarbeid. Et ubesvart spørsmål er hvordan man kan designe en digital prosjekteringsprosess som best ivaretar menneskers oppførsel. | |
