Jeg er ikke en maskin - En kvalitativ intervjustudie av leders opplevelse av leder-medarbeider-relasjonens betydning for bruken av tilbakemeldinger

Abstract

Formålet med denne studien er å sette fokus på betydningen av mellommenneskelige relasjoner for ledelse. Mange norske ledere kan oppleve det som utfordrende å gi tilbakemeldinger (Spurkeland, 2012). I denne studien undersøker jeg hvilken rolle leder-medarbeider-relasjonen kan spille i denne sammenheng. Studien har et ledelsesperspektiv og problemstillingen er følgende: "Hvordan opplever ledere at leder-medarbeider-relasjonen påvirker, og påvirkes av, deres bruk av tilbakemeldinger?". Ved å fokusere på de relasjonelle og følelsesmessige aspektene ved å gi tilbakemeldinger, tar studien sikte på å være et bidrag til forskning på emosjonelle sider ved ledelse. Ifølge Ashkanasy, Härtel og Zerbe (2002) og Glasø (2008) eksisterer det et stort behov for forskning på følelsesmessige sider ved ledelsesprosessen, da følelser lenge har vært et neglisjert tema innenfor ledelsesforskningen. Problemstillingen besvares ved hjelp av kvalitative intervjuer inspirert av en fenomenologisk-hermeneutisk metodologi. Dataene baserer seg på fire lederes opplevelser og erfaringer. Datamaterialet har blitt analysert gjennom koding og kategorisering med utgangspunkt i Malterud (2011) sin metode for systematisk tekstkondensering. Gjennom analysen presenteres studiens funn i form av tre kategorier. Disse er: "Å føle seg kompetent, men likevel usikker", "Å kjenne på en redsel for å bli utfordret tilbake", samt "Å oppleve et kontrollbehov". Navnene på kategoriene illustrerer opplevelser som informantene erfarer at leder-medarbeider-relasjonen kan vekke ved bruk av tilbakemeldinger. Funnene indikerer blant annet at medarbeidernes reaksjoner kan påvirke ledernes selvoppfatning og hvordan relasjonskvaliteten oppleves. Opplevelsene til informantene blir drøftet i lys av tidligere forskning og teorier om blant annet relasjonsledelse, selvoppfatning og mestring. Ved å løfte funnene opp på et overordnet nivå, er målet å skape en utvidet forståelse av hva informantenes opplevelser kan være uttrykk for i et teoretisk og samfunnsmessig perspektiv. I drøftingen stilles det blant annet spørsmål om hvorvidt det er relasjonen som påvirker bruken av tilbakemeldinger, eller om det er bruken av tilbakemeldinger som påvirker relasjonen. Med utgangspunkt i funnene drøftes også hvilken nytte ledere kan ha av å reflektere over hvor stor påvirkningskraft medarbeiderne har, samt hvilken nytte det kan ha å stille seg selv spørsmålet: på seg selv kjenner man ingen andre?