Modellering av forbikjøringer på tofeltsveger
Abstract
Store variasjoner i føreratferd og kjøretøy på vegene fører til at forbikjøringer skaper bedre trafikkflyt. Dette skyldes at sjåføren får holde ønsket hastighet ved å passere bilen foran som kjører saktere enn det bakenforliggende sjåfør ønsker. Forbikjøringer er også relevant for både vegutforming og trafikksikkerhet. Gode modeller letter arbeidet med utformingen av veger og er et av mange nødvendige verktøy for å sikre et godt resultat.Hensikten med denne oppgaven er å utvikle en ny modell for forbikjøringer på tofeltsveger uten midtrekkverk som tar hensyn til detaljerte parametere knyttet til kjøretøyegenskaper og føreratferd i beregningene av forbikjøringslengde, forbikjøringssikt og sannsynlighet for at en forbikjøring er gjennomførbar. Oppgavens omfang ble avgrenset til eksisterende modeller, praktiske forsøk for datainnsamling og utvikling av en ny modell. Psykologi i forbindelse med forbikjøringer og sammenligning med mer enn en eksisterende modell er ikke studert. Problemstillingen i denne oppgaven er som følger:«Utvikling av en modell for forbikjøringer»Det er ønskelig at den nye modellen skal ha en mest mulig korrekt beskrivelse av en forbikjøringsprosess og ta hensyn til de parametere som innvirker på resultatene i modellen. For å svare på problemstillingen er det valgt å gjennomføre både en kvalitativ og en kvantitativ studie. Metodene som er benyttet er: en litteraturstudie, eksisterende modeller, forbikjøringsforsøk og intervjurunde. I litteraturstudien er det både fokusert på datainnsamlingsmetoder og å få innsikt i oppbygging av eksisterende modeller. Eksisterende modeller har gitt innspill til utforming av en ny modell både med hensyn til beskrivelsen av forbikjøringsprosessen og formelgrunnlag. Den nye modellen har fått navnet FORB-modellen. Forbikjøringsforsøkene har vært den viktigste kilden til reelle data fra forbikjøringer og har satt ramme for resultatene i FORB-modellen. Totalt 17 forbikjøringsforsøk fordelt på tre ulike scenarier ble gjennomført på Byneset i Trondheim i Norge. Forskjellen mellom scenariene var om personbil passerte personbil, om personbil passerte lastebil eller om lastebil passerte personbil. Datainnsamlingen fra forsøkene ble utført med to personbiler og en lastebil hvor kjøretøyene ble utstyrt med GPSer og videokamera. I tillegg til forbikjøringsforsøkene ble totalt 11 personer intervjuet for å kartlegge føreratferd knyttet til forbikjøringer på tofeltsveger. Intervjurunden har gitt innsikt i personers oppfatning av forbikjøringer og hvilke verdier de foretrekker å ha på de ulike parameterne. Kombinasjonen av praktiske forsøk og litteraturstudie har gitt innspill til valg av løsning for parameterverdier i FORB-modellen. For å analysere resultatene fra FORB-modellen har de blitt sammenlignet med resultatene fra SINTEF sin modell for forbikjøringer. SINTEF-modellen er utformet i samme programvare som FORB-modellen, og begge modellene beskriver en forbikjøringsprosess ved hjelp av fem forskjellige faser. Resultatene fra FORB-modellen har også blitt sammenlignet med dagens krav til forbikjøringer. Resultatene viser at det tar lengre tid å kjøre forbi enn SINTEF-modellen viser. Dette indikerer at SINTEF-modellen er noe optimistisk i forhold til reelle forbikjøringer.