| dc.description.abstract | Bakgrunn: Forekomsten av fedme hos barn og unge er økende, mens fedmebehandling hos barn og unge er i dag ineffektiv og lite differensiert. Kroppslige motreguleringsmekanismer så som reduksjon i hvilemetabolisme aktiveres ved kalorirestriksjon hos voksne, men i svært varierende grad. Det er lite kunnskap om dette hos barn og unge med fedme, og potensialet som verktøy for mer persontilpasset fedmebehandling er ikke kjent.
Formål: Formålet med observasjonsstudien var å undersøke interindividuell variasjon i motreguleringsmekanismer for hvilemetabolisme og spiseatferd ved 14 dagers kalorirestriksjon, og om et slikt tidsintervall kunne egne seg som en standardisert kartleggingsperiode for motreguleringsresponser. Studien skal danne grunnlaget for bedre individuelt tilpasset behandling for barn og unge med fedme.
Metode: 20 barn med fedme i alderen 7-16 år ble inkludert i pilotstudien. Pasientene var enten nyhenviste ellers friske barn med iso-BMI ≥ 35, barn med iso-BMI ≥ 30 med tilleggskomplikasjoner eller allerede henviste barn med manglende effekt av behandling. Før oppstart ble det utført en fire dagers kost- og aktivitetsregistrering (aksellerometer). Ved oppstart ble spiseatferd kartlagt (DEBQ), og det ble målt hvilemetabolisme (indirekte kalorimetri) og kroppssammensetning (bioimpedanse). Etter 14 dager ble måling av hvilemetabolisme og kroppssammensetning gjentatt.
Resultater: Det var stor interindividuell variasjon i endring i hvilemetabolisme i intervensjonsfasen. Studiepopulasjonen hadde en gjennomsnittlig reduksjon i hvilemetabolismen på 25 kcal (118). Variasjonen i hvilemetabolisme fra baseline til retest var 502 kcal, med en maksimumverdi på 275 kcal og minimumverdi på 227 kcal. Førtito prosent hadde en økning i hvilemetabolismen og 58 % hadde en reduksjon. Nittifem prosent gikk ned eller holdt stabil vekt, med et gjennomsnittlig tap på 1,1 kg (0,8) (p = 0,000). Gjennomsnittlig tap i muskelmasse var 0,4 kg (0,8) (p = 0,025) og fettmasse 0,3 kg (1,1) (p = 0,332). Det var en negativ korrelasjon mellom endring i hvilemetabolisme og endring i fettprosent (p = 0,063) og positiv korrelasjon mellom endring i hvilemetabolisme og endring i muskelprosent (p = 0,055). Ytre styrt spiseatferd dominerte i studiepopulasjonen, etterfulgt av restriktiv spiseatferd. Det var lite vansker knyttet til emosjonell spising.
Konklusjon: Det var en stor interindividuell variasjon i endring i hvilemetabolisme ved kalorirestriksjon hvor nesten halvparten økte i hvilemetabolisme, mens de resterende opplevde reduksjon i hvilemetabolismen slik en ser hos voksne. Funnene er uventede og det er nødvendig med en større vitenskapelig studie for økt kunnskap om emnet. | nb_NO |
