Coping strategies for community singing among older adults living with hearing impairment: A mixed methods study

Abstract

Bakgrunn Evnen til å kommunisere er avgjørende for menneskelig samspill. Hele 62% av nordmenn over 65 år har en hørselshemning som påvirker kommunikasjonsevnen. Med en aldrende befolkning vil dette bli et økende problem som krever stadig mer ressurser, også globalt. Tiltak som holder oss friske og velfungerende inn i alderdommen vil slik være viktig for et godt og effektivt helsevesen. Dagens hørselsrehabilitering består i stor grad av å tilpasse høreapparat. Treningsprogrammer som underviser i mestringsstrategier er lite brukt, selv om mestringsstrategier er viktige for å kompensere for hørselstap. Et bredere tilbud for rehabilitering kunne vært interessant. Mål og metode Mange eldre driver med musikk, særlig korsang. Korsang har en rekke helseeffekter, men hvordan korsang virker på folk med en hørselsnedsettelse er ikke kjent. Studien utforsket eldre hørselshemmede sangeres mestringsstrategier og opplevelser av å synge i kor ved intervjuer. Høreevnen hos sangerne og en gruppe eldre aktive hørselshemmede som ikke hadde drevet med musikk ble også sammenlignet etter omfattende hørselstesting. Resultater Sangerne opplevde koret som et inkluderende fellesskap og en arena for selvrealisering inndelt i to auditive scenarier, sang og muntlig samtale. Samtalescenariet ble oppfattet som mer krevende enn sangscenariet. Både å bruke visuell støtte, i form av å se på dirigenten og å se ansiktet til den man snakker med, samt å lage et optimalt lydmiljø, i form av kraftig nok lyd og begrenset bakgrunnsstøy var viktig for begge scenarier. Å møte forberedt var en strategi som kun ble brukt ved sang. Egenøving kan kompensere for eventuelle vansker, en strategi som vanskelig kan benyttes ved samtale. En del av sangerne foretrakk å stå blandet kontra stemmevis, da dette ga et bredere lydbilde å orientere i, gjennom tydeligere harmonier og rytmiske innsatser. Å forsøke blandet oppstilling kan slik tenkes å være fordelaktig. Konklusjon Våre funn trekker fram korsang som en velegnet sosial arena for personer som lever med hørselsnedsettelser. Dette kan tenkes å utnyttes i hørselsrehabilitering for å lette noe av byrden helsevesenet venter i årene fremover. I så tilfelle må rammer, innhold, dose og ventet effekt for et slikt rehabiliteringsprogram være objekt for videre forskning.