| dc.description.abstract | Jeg har både gjennom egen erfaring som elev og student, og som lærer, merket meg verdien av å drøfte faglige emner med andre medarbeidere. Det er interessant å få et innblikk i hva andre tenker om et emne eller en tekst og disse innblikkene kan skape en nysgjerrighet til å utforske emnet eller teksten videre. Disse erfaringsdelingene munner ut i fra sosiokulturell læringsteori, og har som overordnet mål at man skal kunne lære av hverandres ytringer. I denne masteroppgaven vil jeg ta for meg denne erfaringsdelende prosessen i forbindelse med tolkning av en skjønnlitterær tekst. Elevene som deltar i studien får utdelt novellen Drift (1931) av Rolf Stenersen. De leser den først på egenhånd for å opparbeide sine umiddelbare tolkninger, og deretter går de sammen i grupper for å dele sine erfaringer i en litterær samtale. Målet med litterære samtaler er å utforske en tekst i et fellesskap, og mitt mål med masteroppgaven er å finne ut hvordan elevene kan få mest mulig utbytte av samtalene. Det vil være ulike måter å tilnærme seg denne problematikken på, men i min studie valgte jeg å la to av gruppene være uten noen form for veiledning gjennom hele den litterære samtalen, mens de to andre gruppene fikk tildelt veiledningsspørsmål. Ut i fra dette har jeg formet to forskningsspørsmål: • Hvordan påvirker tilgangen til veiledning i en litterær samtale elevers tolkning av en novelle? • Hvordan kommer elevers tolkninger frem i ulike faser i en litterær samtale? Det første spørsmålet tar for seg samtaleresultatene med og uten veiledningsspørsmål. Ut i fra funnene i mitt materiale vil jeg få et innblikk i elevenes forståelse av novellen og kunne nytte det opp mot både tilgang til og eventuell benyttelse av veiledningsspørsmål. Det vil også gi meg en antydning på elevenes utvikling av evnen til å forstå teksten i løpet av samtalen, noe som også vil bli sett i lys av tilgang til veiledningsspørsmål. | nb_NO |
