| dc.description.abstract | Årlig bygges det et stort antall nye idrettsanlegg i Norge, hvor staten gir stønad til prosjektkostnadene gjennom tildeling av spillemidler og merverdiavgiftskompensasjon. Her er idrettshaller den anleggskategorien som mottar den største andelen av spillemidlene. Selv om idrettshallprosjektene er forholdsvis like når det kommer til utførelse, viser det seg at det er store forskjeller når det kommer til hallenes prosjektkostnader.
På bakgrunn av at idrettshaller mottar den største bevilgningen av spillemidler, og at de har store variasjoner i prosjektkostnadene, er det valgt å se på denne type idrettsanlegg. Prosjektene er i tillegg forholdsvis like, noe som gir et sammenlignbart datagrunnlag.
Oppgaven er skrevet i samarbeid med Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ved Norges teknisk-naturvitenskaplig universitet (NTNU). Bakgrunnen for oppgaven er at SIAT ønsker å undersøke konkrete faktorer som kan være med på å påvirke kostnadene i idrettshallprosjekter. Oppgaven er delt i to problemstillinger. Den første problemstillingen tar for seg utvalgte faktorer som kan påvirke prosjektkostnadene for idrettshallanlegg, og den andre problemstillingen undersøker hvordan kostnadsutviklingen fra budsjett til faktiske kostnader har vært.
Datagrunnlaget er begrenset til 109 idrettshaller, hvor sluttregnskap og plantegninger danner grunnlaget for resultatet til oppgaven. På grunn av begrensning i tid og omfang er det valgt å kun studere kostnadene og arealene tilknyttet idrettshallene. Oppgaven tar derfor ikke for seg blant annet idrettshallens måloppnåelse og prosjektsuksess.
Det er valgt å studere et utvalg av faktorer ut ifra hvilken data som er blitt gjort tilgjengelig. Det endelige valget av faktorer inkludert i analysen er basert på gjennomført litteraturstudie og samtaler med veiledere, seniorer i rådgiverbransjen og andre personer i fagmiljøet. Faktorene som har blitt undersøkt er: entrepriseform, lokasjon, byggeår, prosjekteier og tilknyttet et skoleprosjekt.
Oppgaven har hatt en kvantitativ tilnærming, hvor det har vært ønskelig å samle inn store mengder data, slik at det til en viss grad har vært mulig å generalisere resultatet. Det ble innledningsvis gjennomført en litteraturstudie for å undersøke tidligere forskning på området og for å finne relevant teori. Datainnsamlingsprosessen ble gjennomført i tre ledd. I første omgang ble det samlet inn data fra en begrenset søknadsdatabase hos Kulturdepartementet som ble gjort tilgjengelig gjennom en gjestebruker hos SIAT. Videre ble det sendt ut en spørreundersøkelse, og til sist ble det brukt telefon- og epostsamtaler for å fylle inn manglende data om prosjektene. Resultatene i oppgaven er basert på analyse og studie av innsamlet data og dokumenter.
Tidligere litteratur tilknyttet oppgavens ulike deler er på flere områder begrenset. Tidligere forskning og teori har lagt grunnlaget for diskusjon rundt resultatene presentert i oppgaven, og har vært viktig i delen av oppgaven som tar for seg tildelingsprosessen for spillemidler.
For oppgavens første problemstilling viser resultatene at fire av fem undersøkte faktorer har vært med på å påvirke kostnaden til et idrettshallprosjekt.
Resultatet fra studien antyder at faktoren entrepriseform påvirket prosjektkostnadene til en viss grad. Totalentreprise viste seg å være mest fordelaktig, hvor statistikken påpeker at idrettshaller bygget med totalentreprise har hatt en lavere kvadratmeterkostnad sammenlignet med utførelsesentreprise. Utførelsesentrepriser har også hatt en større variasjon i kostnadene. For faktoren lokasjon, viser statistikken at kostnadene har vært påvirket av både antall innbyggere i kommunen og befolkningstetthet. Jo høyere innbyggertall eller befolkningstetthet, desto høyere har kostnaden for en idrettshall vært.
I undersøkelsen av faktoren byggeår, er det sett på om endringene i prosjektkostnadene til en idrettshall har fulgt byggekostnadsindeksen for boligblokk, utviklet av Statistisk Sentralbyrå. Ut ifra resultatene er det valgt å konkludere med at byggeår ikke har vært en faktor som har påvirket kostnadene til idrettshallprosjekter, men hvor kostnadene heller har økt i takt med indeksen. Når det kommer til faktoren prosjekteier, er det undersøkt om prosjektkostnadene har vært påvirket av at prosjektene er gjennomført i privat eller offentlig regi. Resultatet viste at de offentlige idrettshallprosjektene har vært gjennomført med en betraktelig høyere kostnad sammenlignet med de private prosjektene.
Til sist er det undersøkt om kostnadene til en idrettshall har vært påvirket av faktoren tilknyttet et skoleprosjekt. Resultatet viser at det har vært en høyere prosjektkostnad for idrettshaller som er bygget som en del av et skoleprosjekt.
En regresjonsanalyse er i tillegg utført for å få et innblikk i hvordan de tidligere nevnte faktorene sammen med type areal har hatt innvirkning på kostnadene til en idrettshall. I oppgaven er det valgt å skille type areal i kategoriene: aktivitetsflate, garderobe/sanitær og annet areal. Resultatet av analysen ble en regresjonsformel som blant annet viser at det har vært ca. fem ganger så høy kostnad å bygge garderobe/sanitær sammenlignet med aktivitetsflate. Også annet areal er vist å ha en noe høyere kostnad enn aktivitetsflate. I formelen kommer det også frem at offentlige prosjekter har hatt en merkostnad på ca. 10 millioner og at innbyggertallet har påvirket kostnadene med 47 kr. per innbygger.
Resultatet fra oppgavens andre problemstilling viste at kostnadene for idrettshallprosjektene fra budsjett til faktiske kostnadene har hatt en minimal økning. En nærmere studie av de analyserte sluttregnskapene avdekket at de oppførte budsjettallene hadde store svakheter. Derfor ble det valgt å flytte fokuset mot prosessen for tildeling av spillemidler. Det stilles spørsmål til denne prosessen da det viser seg at idrettshallprosjekter kun trenger å inkluderes i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet, for i praksis å være garantert spillemidler. Oppgaven anbefaler på bakgrunn av dette at det i søknadsprosessen for spillemidler inkluderes et eksternt kontrollorgan som vurderer prosjektenes samfunnsverdi, og hvor dette organet bør ha myndighet til å avvise prosjekter om denne verdien ikke er tilfredsstillende. | |
