| dc.description.abstract | Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) er nytt for mange firma og det er utfordringar knytt til implementeringa. Tids- og kostnadsoverskridingar er av utfordringane i prosessen. Studiar viser at bygg- og anleggsnæringa har dårleg produktivitetsutvikling. Nokre av studiane legg delar av denne skulda på prosjekteringsprosessen. Formålet med denne oppgåva har vore å strukturere beslutninger om modelltviklinga i prosjekteringa. Utfordringa med å strukturere er at det er nettopp den kaotiske naturen, i delar av prosjekteringa, som ofte gjer den verdiskapande. LoD (Level of Development),som betyr utviklingsgraden, er eit konsept som kan strukturere beslutninger. Det kan bli brukt til å dele inn modellutviklinga i om lag fem nivå, slik at ein kan planlegge kor langt bygningselement skal bli modellert.
Arbeidet er basert på litteraturstudie og fire case-studie som har brukt BIM aktivt. Casane er studert gjennom intervju og dokumentstudie av framdriftsplanar, beslutningsplanar, BIM-manualar og presentasjonar. Det er gjennomført to generelle intervju og ni semistrukturerte intervju med nøkkelpersonell frå byggherre, entreprenør og prosjekterande.
Studien ser på samanhengen mellom aktivitetar i prosessen, med fokus på dei ikkje-verdiskapande iterasjonar som fører til omprosjektering. Den ser òg på korleis planlegging av prosjekteringsprosessen blir strukturert av framdrift- og beslutningsplanar og korleis beslutninger blir tatt.
Funna viser at beslutningsplanane ofte er passivt brukt i casane. Prosjekteringleiar sit med hovudansvaret for å koordinere leveransar til modellen. Han eller ho må altså basert på erfaring ha kontroll over kva slags bygningselement, frå kva slags fag, skal bli utvikla, til kva tidspunkt og opp til kva utviklingsnivå. Bedrifter er derfor avhengige av at denne rolla fungerer godt og sjukdom og oppseiing er kritisk for prosjektsuksess og kunnskapsoverføring. Funn viser au at modellar sjeldan blir låst under vegs i prosjekteringa og mange beslutninger blir tatt tett innpå leveransefristen. Den uforutsigbare prosjekteringsprosessen er ofte planlagt berre som ei linje med start og slutt i framdriftsplanen. Utfordringa er når bygningselement treng å veta planen for modellutviklinga til andre relevante element for å kunne planlegge si eiga modellutvikling.
Studien konkluderer med eit konkret tiltak omtala i rapporten som Modningsplanen. Det er ein konseptuell beslutningsplan som tek i bruk LoD og fasenorma Neste Steg. Det blir argumentert med: at planen kan gjera det enklare å planlegge for iterative prosessar, kan gi mindre sløsing, enklare og billigare BIM-leveransar, enklare tverrfagleg prosjektering, enklare implementering av Lean, minskar avhengigheita til erfaren prosjekteringsleiar, gir tidlegare låsing av modellutvikling og meir faseinndelt, lesbar framstilling av ein plan på det etablerte språket LoD.
Det er ikkje vanleg å bruke utviklingsgrad i prosjekteringa i Noreg. Det vesle som finns av erfaring bør likevel bli innhenta og brukt til utvikling av Modningsplanen. Building Smart Norge er i ferd med dette. Modningsplanen bør bli testa ut og vidareutvikla i prosjekt som vil ha betre kontroll over prosjekteringsprosessen. Den er spesielt eigna for BIM-prosjekt. | |
