| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven presenterer en studie av ivaretakelsen av den norske toskriftspråksituasjonen i NTNUs norsklærerutdanninger, med særlig vekt på den ene målforma: nynorsk. Problemstillingen for oppgaven lyder slik: Hvordan behandles nynorsk som ferdighetsområde i norsklærerutdanningene ved NTNU? Norsklærerutdanningene ved NTNU omfatter i denne oppgaven lektorutdanninga i nordisk, norskdidaktikken ved praktisk-pedagogisk utdanning og grunnskolelærerutdanninga som gir undervisningskompetanse i norsk for 5. til 10. trinn. Årsaken til at jeg har valgt å ta for meg nynorsk spesielt, er at selv om bokmål og nynorsk er offisielt likestilte målformer, er ikke denne likestillinga mellom målformene reell. Stadig flere elever i den norske skolen velger å bytte hovedmål til bokmål, og bokmålet er den målforma som har den absolutt tryggeste posisjonen i samfunnet. Skolen er den viktigste institusjonen for språkopplæring i Norge, og norsklæreren har et særlig stort ansvar når det gjelder å ivareta den norske toskriftspråksituasjonen. Gjennom å studere gjeldende styringsdokumenter og å intervjue fire ansatte som representanter for de ulike utdanningene, har jeg fått et innblikk i hvilken nynorskopplæring som gis i utdanningene, hvilke mekanismer som styrer hvilken opplæring som gis og hvordan den faktiske opplæringa og styringsdokumentene samsvarer med hverandre. Den teoretiske rammen for oppgaven viser at norsklærerutdanningene har et viktig ansvar når det gjelder å ivareta den norske toskriftspråksituasjonen, men funnene i denne undersøkelsen viser at dette ansvaret er noe uklart for lærerutdannerne selv, med tanke på hva og hvor mye de egentlig har ansvar for. Hvis ikke norsklærerstudentene får tilstrekkelig opplæring i nynorsk (skrivetrening, språkkunnskap og didaktisk kunnskap), får dette konsekvenser for nynorskopplæringa i skolen, som igjen har stor påvirkning på den norske toskriftspråksituasjonen og nynorskens posisjon i samfunnet på sikt. | nb_NO |
