Bygg21s evalueringsmodell i praksis - en vurdering av OBOS' innovasjonskonkurranse

Abstract

Masteroppgaven ser på hvordan Bygg21s evalueringsmodell fungerer i praksis, samt hvilke effekter OBOS Ulven har oppnådd ved å gjennomføre en innovasjonskonkurranse. For å undersøke dette har undertegnede studert hvordan HR Prosjekt har brukt Bygg21s evalueringsmodell i praksis, samt gjennomført en selvstendig evaluering av innovasjonskonkurransen til OBOS Ulven. I denne evalueringen er innovasjons- konkurransen vurdert opp mot et referanseprosjekt felt B3 på OBOS Ulven  som gjennomføres med en tradisjonell OBOS-prosjektgjennomføringsmodell.

Resultatene fra evalueringen viser at innovasjonskonkurransen gir positive effekter i form av høyere direkteavkastning, tilført ny kompetanse for både byggherre og tilbyder, høyere grad av nye og innovative løsninger og lavere byggekostnad. Negative effekter i form av mindre klarhet i behov og krav, strammere rammefaktorer, større andel forsinkede eierbeslutninger og lengre tid fra oppstart byggeprosessen og fram til salgsstart. Ut fra resultatene er det utarbeidet ei liste med momenter som virker å være viktig for at en innovasjonskonkurranse skal lykkes. To sentrale momenter er: (1) lite detaljert kravspesifikasjon og (2) tilstrekkelig lang konkurransetid.

Det er konkludert med at 17 av de 20 opprinnelige faste indikatorene i Bygg21s evalueringsmodell var målbar på evalueringstidspunktet, hvorav 10 av disse ble målt. Det vises også til at datagrunnlaget på evalueringstidspunktet ikke har vært tilstrekkelig for å måle indikatorene som beskrevet i Veileder til Bygg21 evalueringsmodell. Som resultat av dette har brorparten av indikatorene blitt vurderte skjønnsmessig på bakgrunn av kvalitative data. Konsekvensen av endret målemetode er at evalueringsresultatene i liten grad egner seg som referansedata til framtidige evalueringer.