| dc.description.abstract | Gjennom en diskursanalyse undersøker denne oppgaven medias fremstilling av kartleggingsdebatten, med hovedvekt på hva som kjennetegner debatten om kartlegging av barn i barnehagen, hvilke potensielle effekter av kartlegging som bringes frem i debatten, og hvilke aktører som er delaktige. Analysen er gjort av 13 medietekster som omhandler kartlegging i barnehagen. Oppgaven er inspirert av Ivar B. Neumanns trestegs diskursanalyse, og benytter denne som teoretisk, analytisk og metodologisk utgangspunkt. Ved hjelp av diskursanalysen analyseres det frem tre dominerende diskurser om bruk av kartlegging i barnehagen. En normalitetsdiskurs som handler om kartlegging er med, eller ikke, på å forme vårt syn på hva et «normalt barn» er. Den andre diskursen er profesjonsdiskursen som ser på hvordan kartlegging berører profesjonen. Den tredje diskursen, tidlig innsatsdiskursen, ser på kartleggingens rolle i å fange opp de barna som har behov for ekstra hjelp, tidlig nok. Oppgaven viser videre hvordan diskursene som skapes i tekstene inngår i en større samfunnsmessig kontekst, der funnene er knyttet til en historisk-politisk kontekst som vektlegger kartleggingens fremvekst i norske barnehager, og hvordan situasjonen på feltet er i dag. Oppgaven konkluderer med at kartleggingsdebatten fremstår som svært polarisert mellom en spesialpedagogisk og en allmenn-pedagogisk tradisjon, der motstand, konflikt og kritikk preger diskusjonene mellom aktørene. Andre sentrale kjennetegn har vært at kartleggingsdebatten synes å mangle perspektiver om barnesyn og viktige sosiokulturelle områder, og selve profesjonen synes å være fraværende. | nb_NO |
