| dc.description.abstract | I denne studien utforsker jeg fire lederes verbaliserte refleksjoner med utgangspunkt i følgende problemstilling; ” Hvilken opplevelse har ledere av tillit som fenomen og dets betydning for en fruktbar relasjon til sine medarbeidere?”. Problemstillingen belyses videre gjennom tre forskningsspørsmål:
• Hvordan opplever ledere at egen erfaring påvirker tendensen til å gi tillit?
• Hvordan opplever ledere at relasjonen med medarbeidere påvirker muligheten for å gi tillit?
• Hvilken opplevelse har ledere av de kontekstuelle rammene for relasjonen, og hvorvidt det er av betydning for tillitsdimensjonen?
Det teoretiske rammeverket som er brukt for å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene tar utgangspunkt i Lewis & Wiegert, Mayer m.fl., Luhmann, Hardin & Hardin, Lewicki når det kommer til tillit som fenomen. Deretter brukes hovedsakelig MacMurray, Buber og Rogers for å belyse det relasjonelle aspektet som tillit innebærer.
Studien tar for seg individers utgangspunkt og erfaringsverden som avgjørende og grunnleggende for hvorvidt tillit gis. Denne tematikken blir omtalt som individers tillitstendens. Deretter drøftes ulike kontekstuelle rammevilkår som oppgaver, relasjonen og maktbalansen.
Med bakgrunn i resultater, teori og drøfting kommer det til syne ulike interessante hovedmomenter. Noen av disse er:
• Lav tillitstendens synes å kreve mer kunnskap om andre individer, og utfordrer derfor den kognitive tilliten i større grad
• En høy tillitstendens med mindre grad av kognitive vurderinger kan karakteriseres mer som en fortrolighet overfor en gruppe mennesker, til fordel for tillit i dets forstand
• Ledernes høyre hånd og tillitsperson synes å være den de gjerne interagerer mest med, og andre relasjoner kan derfor tenkes å få mindre ’pleie’
• Lederne vurderer ulike karakteristika ved tillitspersonen avhengig av oppgavens innhold, betydning og affeksjon | nb_NO |
