Modellering av langtidsbehov for fornyelse av drikkevannsledninger
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2452625Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Service-nivå er en faktor som utelates fra mange av de eksisterende metodene for langtidsplanlegging av ledningsfornyelse. Og når levetidskurver anvendes, er de som regel basert på antagelser og erfaringer. En ny metode utviklet ved NTNU kalibrerer derimot levetidskurver med historiske data fra allerede rehabiliterte ledninger som grunnlag. En antatt fremtidig rehabiliteringsrate benyttes i kalibreringsprosessen, og tidligere rehabiliteringsraters evne til å opprettholde et tilfredsstillende service-nivå skal avgjøre hvilken rehabiliteringsrate som velges. Kalibreringen innebærer å estimere årlig fremtidig nedleggelse av operative ledninger, helt til alle ledningene i en gruppe er nedlagt, som så overføres til en kalibreringskurve. Dette er en tidkrevende prosess, og målet med denne master-oppgaven har vært å utvikle en automatisert kalibreringsfunksjon. I den forbindelse er det blitt utført en analyse av aldersfordelingen til nedlagte og renoverte drikkevanns-ledninger i tre norske byer, da alderen på ledningene som velges ut vil være avgjørende for kalibreringskurvens forløp. Resultatene fra de tre byene er for ulike til at en landsdekkende praksis kan fastslås, og derfor bør en tilsvarende analyse ideelt sett gjennomføres av alle vannverk som ønsker å benytte kalibreringsfunksjonen. Én trend er imidlertid at alderen til de nedlagte og renoverte ledningene ofte fordeler seg likt i forhold til alderen til de operative ledningene, og dette har dannet grunnlaget for programmeringen av en normalfordelt utvelgelse av ledninger i funksjonen. Trondheim Kommune har tidligere utarbeidet en rapport om det langsiktige behovet for rehabilitering av vannledninger ved hjelp av programvaren CARE-W LTP og den konvensjonelle metoden for å velge levetidskurver. I et case-studie er sammenlignbare resultater blitt produsert med levetidskurver fra kalibreringsfunksjonen. De kalibrerte levetidskurvene er basert på forutsetninger som er noe ulike kommunens, og resulterer i et fremtidig rehabiliteringsbehov som nesten er det dobbelte av hva kommunens rapport slår fast. En estimert fremtidig feilrate illustrerer at med rehabiliteringsraten fra de kalibrerte levetidskurvene, vil drikkevannsnettet potensielt kunne oppnå et godt service-nivå i løpet av en tiårsperiode. Innsatsen må da legges ned i enkelte ledningsgrupper med særlig behov for rehabilitering.