Trafikkavvikling med selvkjørende biler i blandet trafikk

Abstract

Selvkjørende biler vil sannsynligvis være en del av trafikkbildet i flere land innen noen få år. Vil de bidra til bedre trafikkavvikling i trafikk blandet med konvensjonelle biler? Størstedelen av forskning om trafikkavvikling om selvkjørende biler er basert på datasimuleringer og ser ut til å være enig om at i trafikk med kun selvkjørende biler vil trafikkflyten bli bedre og trafikkvolumene vil bli høyere. Det er mer usikkert hvordan påvirkningen vil være i blandet trafikk, som ser ut til å være det mest realistiske scenarioet i nær fremtid. Selvkjørende biler vil benytte adaptiv cruisekontroll (ACC) eller lignende teknologi for å justere avstanden til bilen foran. Mange av dagens biler med ACC har ulike sikkerhetsinnstillinger for følgetiden som føreren selv kan velge mellom. Hvilken innstilling som velges har betydning for hvordan bilene påvirker trafikkavviklingen. Denne oppgaven prøver å svare på hvordan selvkjørende biler vil påvirke trafikkavviklingen i blandet trafikk og hvilken påvirkning ulike sikkerhetsinnstillinger for følgetid vil ha. For å gjøre dette har det blitt gjennomført et kvantitativt feltforsøk med registrering av metningsvolum i et signalregulert kryss. Forsøket ble gjort i reel rushtidstrafikk der fem forsøksbiler med ACC skulle etterligne selvkjørende biler. Forsøksbilene kjørte gjennom krysset som en del av trafikkstrømmen og hvor stor andel av strømmen som var forsøksbiler med ACC varierte. Halvparten av forsøket ble utført med største sikkerhetsavstand i innstillingene til forsøksbilenes ACC, mens den andre halvparten ble utført med minste sikkerhetsavstand. Resultatene fra forsøkene viser at forsøkskjøretøyene bidrar til dårligere trafikkavvikling med stor sikkerhetsavstand. For liten sikkerhetsavstand viser resultatene at de ikke bidrar til verken bedre eller dårligere trafikkavvikling. Sensorene og programvaren i forsøkskjøretøyene er ikke like avanserte som i selvkjørende biler. Med teknologisk utvikling kan sikkerhetsmarginene justeres ned, og dermed vil trolig selvkjørende biler bidra til bedre trafikkavvikling enn bilene som skulle etterligne dem i forsøket. Likevel ser det ikke ut til at bedre trafikkavvikling er et fokusområde for bilprodusentene, noe som gjør at resultatene for forsøket kan være realistiske. Det er vanskelig å forutsi hvordan utviklingen videre blir for selvkjørende biler. Hvor mye det fokuseres på trafikkavvikling i denne utviklingen kan være det som avgjør om selvkjørende biler vil bidra til bedre eller dårligere trafikkavvikling i blandet trafikk.