Utforskende arbeidsmåter - En kvantitativ studie av ungdomsskolelæreres praksis når det gjelder utforskende arbeidsmåter

Abstract

Denne studien har undersøkt læreres bruk av utforskende arbeidsmåter i naturfag på ungdomstrinnet. Utforskende arbeidsmåter er et tema som har vært gjenstand for kvalitativ forskning ved mange anledninger, men det er få studier som har undersøkt emnet ved hjelp av kvantitativ forskning. Hensikten med studien var å analysere hvilke forskjeller blant lærere som påvirker deres bruk av utforskende arbeidsmåter, og hvordan bruken av utforskende arbeidsmåter henger sammen med elevenes måloppnåelse av Forskerspiren. Målet med studien har derfor vært å bidra til en analyse av sammenhengen mellom lærernes undervisningspraksis og elevenes resultater i naturfag. Før studiens start ble det utarbeidet en hypotese over hvilken faktor som spilte størst rolle hos lærerne. Dette var en antagelse om at lærernes formelle kompetanse var svært viktig for deres valg av undervisningsmetoder og elevenes måloppnåelse. Studien har hatt sitt utspring fra en kvantitativ forskningsstrategi ved hjelp av spørreundersøkelse blant naturfaglærere i fem norske fylker. Det har vært mulig å svare på spørreundersøkelsen både digitalt og på papir, noe som gjorde undersøkelsen tilgjengelig og la til rette for deltagelse. Resultatene av studien viser en sammensatt virkelighet, der mange faktorer spiller inn på læreres bruk av utforskende arbeidsmåter og elevaktiviserende undervisning. Studien viser at lærerens kjønn har relativt høye korrelasjoner med lærerens bruk av utforskende arbeidsmåter og elevaktiviserende arbeid. Studien viser i tillegg at skolenes tilrettelegging av kompetanseheving også korrelerer med både lærernes bruk av utforskende arbeidsmåter og elevenes oppnåelse av Forskerspiremålene. En annen sammenheng i studien er korrelasjonene mellom læreres bruk av læreplanen og Forskerspiren i planleggingen, og lærernes bruk av utforskende arbeidsmåter og elevaktivisering i tillegg til elevenes oppnåelse av Forskerspiremålene. Det pekes også på en korrelasjon mellom elevaktiviserende arbeid og måloppnåelse av Forskerspiren. Disse funnene inneholder både forventede og uventede resultater. Det er flere av resultatene i studien som må kunne sies å være veldokumenterte sammenhenger. Likevel har det dukket opp nye spørsmål rundt rollen lærernes kjønn har på undervisningspraksisen, og deres elevers måloppnåelse av Forskerspiren. Dette fører derfor til nye spørsmål som det vil være interessant så se nærmere på i videre studier av temaet.

This study have investigated teachers use of inquiry based science teaching in the Norwegian science high school classrooms. Inquiry based science teaching as teaching method have been the focus of several quality research reports, but its few reports that look into the subject in a quantitative manner. The purpose of this study was to analyze which differences among science teachers affect their use of inquiry based science teaching, and how inquiry based science teaching relates to the students achievements inn «Forskerspiren». The aim of this study has been to contribute with an analyze of the correlation between teachers practice and the students results in science. In the preparation of this master thesis a hypothesis was made, and predicted which teacher traits made the biggest difference in the choice of teaching method. The hypothesis was an assumption that the teachers science education was the biggest impact on the teachers choice of teaching method and their students achievements. The study has been based on a quantitative research strategy with the use of survey among science teachers in five Norwegian counties. The survey have been accessible both on paper and digital, which made the survey easy to access and made it easy for the contributors. The results of this study shows a complex reality, where a lot of factors come in account on the teachers use of inquiry based science teaching and student active teaching. The study shows that the teacher’s gender have a relative high correlation with their use of inquiry based science teaching and student active teaching. The schools contribution in the teachers development as science teachers also correlate with the teachers us of inquiry based science teaching and the students results of «Forskerspiren». One of the correlations of this study is the teachers use of curriculum and «Forskerpiren» in their planning with the teachers use of inquiry based science teaching and student active methods as well as the students achievements. The study also point on the correlation between student activity and their achievements in «Forskerpiren». The results in this study is both expected and unexpected. Several of the finds in the study is well documented in earlier reports. Nevertheless several questions have been raised around the role which it seems teachers gender play in teaching methods and their students achievements. This unexpected find therefor leads to new questions around the role which gender plays, which should be further investigated in future studies.