| dc.description.abstract | Dette er en studie av den japanske læreplanen i naturfag med fokus på inquiry-basert læring. Utgangspunktet for oppgaven er Japans gode resultater i de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PISA, og Rocardrapportens anbefalinger om at inquiry-basert læring skal gi interesse og effektiv læring i naturfag. Med dette utgangspunktet har jeg valgt å se om den japanske læreplanen legger til rette for inquiry-basert læring og hvilke strukturelle rammer som kan være avgjørende for å kunne legge til rette for en slik tilnærming. Problemstillingen jeg har jobbet ut fra er:
På hvilken måte og i hvilken grad legger den japanske naturfaglæreplanen til rette forinquiry-basert læring?
Studien er en casestudie hvor jeg har gjennomført en kvalitativ dokumentanalyse, nærmere bestemt en læreplananalyse av det japanske læreplandokumentet i naturfag. For å undersøke de strukturelle rammene rundt læreplanen har jeg undersøk antall timer og tema, læringsmålenes kognitive nivå og læringsmålenes faglige dybde. Jeg drøfter også læreplanen opp mot aktuell læreplanteori. Fordelen med å bruke et casestudie er at man kan få et helhetlig bilde av læreplanen og ikke kun av læreplandokumentet.
Hovedfokuset har vært på å finne indikatorer på inquiry-basert læring i de japanske læringsmålene. Utgangspunktet har vært å se om læreplanen legger til rette for aktiv og autentisk problemløsning, å stille spørsmål, kritisk tenkning og om det skal gjennomføres eksperimenter, observasjoner og andre hands-on aktiviteter. Resultatene viser at læreplanen har flere av indikatorene integrert i læringsmålene og i læreplanen. I tilegg til at det er fokus på inquiry-basert læring i læreplanen, har den japanske læreplanen flere timer til disposisjon, middels kognitivt nivå på læringsmålene og læreplanen går faglig dypere inn i hvert læringsmål. Jeg har brukt naturfaglæreplaner fra flere land som referanse, og spesielt den norske læreplanen i naturfag for å ha noe kjent å se den japanske læreplanen i forhold til.
Det er flere faktorer som er avgjørende for hvordan en læreplan fungerer i praksis og de kulturelle rammene har ofte betydning for hvilken status skolen har i samfunnet og blant foreldre og elever. I drøftingen tar jeg opp flere faktorer som kan påvirke hvordan læreplanen fungerer i praksis. På bakgrunn av analysen og drøftingen er det mulig å slå fast at den japanske læreplanen i naturfag i vesentlig grad legger til rette for inquiry-basert læring i naturfag. I drøftingskapittlet drøftes også hvorvidt denne vektleggingen av inquiry i den japanske læreplanen i naturfag kan forklare den høye naturfagscoren i internasjonale undersøkelser. | nb_NO |
