"Nature of Science i klasseromsamtalen" - En kasusstudie med fokus på hvordan lærer fremstiller naturfagenes egenart på mellomtrinnet i prosjektet Forskerføtter og leserøtter

Abstract

En rekke studier viser at både elever og lærere mangler forståelse for sentrale aspekter ved naturfagenes egenart, nature of science(NOS). Dette er bekymringsfullt ettersom en slik forståelse er viktig for den naturfaglige allmenndannelsen, og de muligheter hver enkelt har til å ta kvalifiserte avgjørelser i for eksempel samfunnsdebatter, kontroverser eller hverdagsspørsmål. Hovedområdet Forskerspiren inneholder kompetansemål som skal gjøre elevene i stand til å forstå sentrale aspekter ved NOS. Det er derfor av interesse å undersøke hvordan en lærer kan tilnærme seg dette området i klassersomsamtalen. I den forbindelse er denne studiens formål å beskrive hvordan en lærer fremstiller nature of science i en klasseromsamtale på barnetrinnet. Studien ser nærmere på hvilke sider ved NOS som blir presentert av lærereni prosjektet Forskerføtter og leserøtter(FFLR), og hvordan lærerentydeliggjør NOS i klasseromsamtalen. Hovedsidene ved NOS er forskningsprosessen, naturvitenskap i møte med samfunnet, forskerfellesskapet og naturvitenskapelig kunnskap som et produkt. Studiens problemstilling er: Hvordan fremstiller FFLR-læreren nature of science (NOS) i klasseromsamtalen? Undersøkelsen kan karakteriseres som en kasusstudie, og kasus i studien er en lærer som bruker FFLRs lærerveiledningi sin undervisning på 5. trinn. Undervisningsperioden tilsvarer tre dager. Datamaterialet er FFLR-prosjektets videoobservasjoner. Disse blir analysert med utgangspunkt i de fire hovedsider av NOS. I tillegg er undervisningsperioden sammenliknet med lærerveiledningen. Resultatene i studien viser at lærerenbruker om lag 10 % av tiden til å snakke om NOS. Læreren beskriver flere sentrale deler av en forskningsprosess, samt noen sosiale normer i forskerfellesskapet. Dette er sammenfallende for både undervisningsperioden og lærerveiledningen. Studien løfter frem faktorer som bidrar til å fremme NOS i klasseromsamtalen. Disse er syn på læring, læreplanen, læringsmål for timen, og den språklige tilnærmingen i undervisningen. Verken lærerveiledning eller undervisningsperiode trekker frem samfunnsdimensjonen i undervisningen. Sider ved naturvitenskap som produkt synes det å være dekket i større grad i undervisningsperioden enn i lærerveiledningen.

A number of studies show that students and teachers lack understanding of important aspects of the nature of science (NOS). This is of concern because such an understanding is essential for the scientific literacy understanding, and opportunities each individual has to make educated decisions in public debates, controversies or everyday issues. The main area, Forskerspiren, in the curriculum has the intention of making students able to understand key aspects of NOS.It is therefore interesting to investigate how teachers can approach this area in their classroom practise. This study examines how a teacher approach nature of science (NOS) ina classroom conversation at a primary level. The study examines which aspects of NOS that are presented by the teacher in The budding science and literacy project (BSL), and how the teacher clarifies NOS in classroom conversations. Main aspects of NOS in this study are: research process, science as a social community, science in the community and scientific knowledge as a product. The research question is: How presents BSL-teacher nature of science (NOS) in classroom conversations? The survey may be characterized as a case study, and the case in this study is a teacher who uses BSLs teacher guidance in teaching 5th graders. Teaching period equal to three days, and the data is BSL-project video observations. These are analysedbased on the four main aspects of NOS. In addition, the teaching period are compared with the teacher guidance. The results of the study show that teachers spend about 10 % of the time talking about NOS. The teacher describes several key parts of a research process, as well as some social norms in the science community. This coincides for teaching period and the teacher guidance. This study brings out factors that help to promote NOS in classroom practise. This is inquiry based science approach, the curriculum, teaching objectives and linguistic approach to NOS in classroom conversation. Neither teaching period or the teacher guidance promotes the social dimension of science. Science as a product appears more frequently in the teaching period rather then in the teacher’s manual.