| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven er å undersøke innføringen av prestasjonsinnkjøp i Norge. Dette har ført til de følgende problemstillingene:
a) Hvorfor blir prestasjonsinnkjøp brukt i Norge?
b) Hvilke utfordringer er det ved bruk av prestasjonsinnkjøp?
c) Hva er forskjellene mellom teori og praksis på pilotprosjektene i Norge?
d) Hvordan bør prestasjonsinnkjøp gjennomføres i framtidige prosjekter i Norge?
Prestasjonsinnkjøp er en ny kontrakt- og gjennomføringsstrategi i Norge. Den har blitt benyttet i andre land og har sin opprinnelse fra USA. Metoden har fire faser; forberedelsesfasen, vurderingsfasen, konkretiseringsfasen og utførelsesfasen. I prestasjonsinnkjøp skal leverandørene rangeres på tildelingskriterier med større tyngde på kvalitetskriterier enn pris, og leverandørens ekspertise skal utnyttes i større grad. Risikohåndteringen, prestasjonsindikatorene og de ukentlige risikorapportene bidrar til å samkjøre prosjektmålsetningene til oppdragsgiveren og leverandøren.
Ved siden av en omfattende litteraturstudie ble totalt 7 informanter fra 6 pilotprosjekter med prestasjonsinnkjøp i Norge intervjuet. Intervjuene ble avgrenset til å omhandle oppdragsgivere. Intervjuene ble utført som semi-strukturerte intervjuer med underliggende intervjuguider. Videre ble oppgaven avgrenset til å kun utforske de norske prestasjonsinnkjøpsprosjektene, med litteratur fra andre land som supplerende grunnlag.
Fra undersøkelsene kom det fram at begrunnelsene for å benytte seg av prestasjonsinnkjøp blant de intervjuede oppdragsgiverne gikk ut på ønsket om bedre kvalitet, kortere leveringstid, færre konflikter, færre endringsmeldinger, tidligere samarbeid mellom oppdragsgiver og leverandør, utnyttelse av leverandørenes kompetanse og det å kunne beholde det nøkkelpersonellet leverandøren tilbyr gjennom hele prosjektet.
Observerte utfordringer fra litteratur og intervjuene identifiserte livssykluskostnader, bruk av prestasjonsinformasjon og forholdet mellom oppdragsgiver og leverandør som de mest utfordrende områdene i prestasjonsinnkjøp.
Avvikene som ble observert mellom teori og praksis på pilotprosjektene i Norge var:
Vekting av tildelingskriteriene
Bruk av to uavhengige vurderingsgrupper
Dominant informasjonssjekk
Bruk av prestasjonsindikatorer
Bruk av intensjonsavtale
Bruk av økonomiske insentiver
Valg av kontraheringsform
De samme avvikene ble ikke observert på samtlige av pilotprosjektene, og var heller ikke avvik de allerede har gjort, men deler som de planlegger eller er usikre på om de skal gjennomføre.
For framtidige prestasjonsinnkjøpsprosjekter i Norge burde klarere retningslinjer lages. Videre burde en korrekt bruk av innleide prestasjonsinnkjøpseksperter begrense de observerte utfordringene og motvirke at noen leverandører kan få konkurransefortrinn ved eget bruk av prestasjonsinnkjøpseksperter. Dette er da spesielt viktig før oppdragsgivere og leverandører opparbeider erfaring og egen kunnskap med prestasjonsinnkjøp. | |
