Når lokalsamfunnet bygger minimumsløsninger for gang og sykkelveger

Abstract

Dette er en studie av gang og sykkelvegprosjekter som er bygd på kort tid, uten reguleringsplan og til en svært lav investeringskostnad. Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan disse prosjektene oppstår, hvilken planleggingskvalitet som ligger bak og hvilken teknisk kvalitet de ferdige anleggene har. Oppgaven beskriver prosjektenes negative og positive konsekvenser.

Oppgaven omfatter en gjennomgang av fire prosjekter av denne typen. Disse fire ligger alle innenfor Statens vegvesens region øst. Analysen av prosjektene dekker mange tema innenfor planlegging og utbygging av gang og sykkelveger.

Metodene som er brukt er samtaler med tiltakshavere, samtaler med involverte enkeltpersoner i Statens vegvesen og de forskjellige kommunene. I tillegg bygger analysen på tilsendt dokumentasjon om prosjektene, befaringer og tellinger av gående og syklende.

Alle prosjektene utløses på grunn av et sterkt lokalt engasjement om trafikksikkerhet. Kravet til reguleringsplan unngås ved å definere tiltaket som midlertidig eller fordi kommunen ikke følger opp kravene. Planleggingen av prosjektene er ikke i tråd med plan og bygningsloven. En slik planlegging sikrer ikke medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Konsekvensene for miljø og samfunn vil være ukjent. Planleggingen tar ikke hensyn til omdisponering av dyrket/dyrkbar jord.

Grunnervervet baserer seg på frivillig avståelse av grunn med eller uten vederlag. Dette er i noen tilfeller til hinder for prosjektene, det setter også grunneierne i et uvant dilemma i en slik sammenheng. Mangel på dokumentasjon om eiendomsforhold og vegens oppbygging gjør det krevende å overføre drift og vedlikeholdsansvaret på vegvesenet eller andre. De fremtidige ansvars- og eierforhold fremstår i flere tilfeller underkommunisert og/eller misforstått.

Bruken av anleggene knytter seg for det meste til fritid, men noen er også brukt som skoleveg. Flere av tiltakene betyr svært mye for lokalsamfunnet.

Investeringskostnaden i disse prosjektene er så lav at det samfunnsøkonomisk sett kan lønne seg å bygge på denne måten og forvente høyere drift og vedlikeholdskostnader.

Oppgaven konkluderer med at dersom prosjekter av en denne typen skal gjentas i fremtiden må kravet om byggesøknad overholdes og kommunen bør stå som både byggherre og vegholder i ettertid. Et frivillig grunnerverv bør skje mot vederlag.