• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Det humanistiske fakultet (HF)
  • Institutt for språk og litteratur
  • View Item
  •   Home
  • Det humanistiske fakultet (HF)
  • Institutt for språk og litteratur
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

«Det finnes alltid en joker som gjennomskuer blendverket»: En analyse av den implisitte leser i Kabalmysteriet av Jostein Gaarder

Rye, Anne-Gjertrud
Master thesis
Thumbnail
View/Open
639490_FULLTEXT02.pdf (531.2Kb)
639490_FULLTEXT01.pdf (1.853Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/243934
Date
2013
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for språk og litteratur [1340]
Abstract
Det finnes alltid en joker som gjennomskuer blendverket» er en masteroppgave om den implisitte leser i Jostein Gaarders Kabalmysteriet fra 1990. Bakgrunnen for oppgaven er samtidsresepsjonens samstemte utsagn om at den prisbelønnede barne- og ungdomsromanen er egnet for både barn og voksne, altså for en lesergruppe med et vidt aldersspenn. Påstanden kommer uten en klar begrunnelse, og jeg ønsker å se hvordan formen og stoffet er gjort tilgjengelig for ulike målgruppers realiseringer. I oppgaven tar jeg derfor for meg sentrale verkstrukturer og analyserer dem ved bruk av barnelitterære- og resepsjonsestetiske begreper, for å komme nærmere et svar på hvem som er skrevet inn som den implisitte leser, og hvem disse strukturene inkluderer og ekskluderer.

Oppgaven begynner med en introduksjon av avisanmeldelser og juryomtaler som utgjør samtidsresepsjonen, samt en presentasjon av problemstilling og fremgangsmåte. Videre fremlegges og avklares aktuell teori og begreper som skal brukes i analysen. Her gås det nærmere inn på begrepet implisitt leser, samt en avklaring knyttet til intensjonsbegrepet og den implisitte forfatter. Termene tomme plasser, skråt nedad, adaptasjon, leserkompetanser og didaktisering utgjør viktige analyseredskaper og presenteres også her. Analysen av de litterære grepene utgjør det tredje kapittelet, og innenfor dette har jeg valgt å fokusere på to hovedaspekter. Det første er fortellerstemmer og fokalisering, der Genettes inndeling av narrative nivåer trekkes inn, mens det andre er samtaler og relasjoner i romanen, der den sokratiske samtaleformen blir viktig. Til sist kommer en oppsummering av analysefunnene, samt en konklusjon om den implisitte leser og hvorvidt denne åpner for flere aktualiseringer av romanen.
Publisher
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit