| dc.description.abstract | Rapportens formål er å se på hvilken gjennomføringsmodell og kontraktstrategi som er mest gunstig, samt hvilken aktør som bør bestemme drivemetode på Fornebubanen. Det har blitt utarbeidet og besvart to problemstillinger, «Hvilke faktorer er avgjørende for valg av gjennomføringsmodell og kontraktstrategi på Fornebubanen» og «Hvem bør ta valget om drivemetode på Fornebubanen».
Metodene som er benyttet for å besvare problemstillingene er et generelt litteraturstudium og fire case der det er benyttet kvalitative intervju og dokumentstudium for å undersøke disse. Det er foretatt totalt tolv intervjuer. Fem av intervjuene er utført med lederrepresentanter fra riksentreprenørene Veidekke, NCC, Skanska, AF og et femte firma som ønsker å være anonym. Fra byggherresiden er det gjennomført fem intervjuer med representanter fra henholdsvis Jernbaneverket og Sporveien. Intervjuobjektene fra Jernbaneverket er representanter fra referanseprosjektene, som er Gevingåsen jernbanetunnel, Bærumstunnelen, Ulriken og Follobanen. I tillegg er det foretatt to intervjuer med fagpersoner fra henholdsvis SINTEF og WSP Norge.
Det er valgt å se på fire referanseprosjekter, der samtlige er jernbanetunnelprosjekter. Dette skyldes at det ikke finnes noen relevante T-banetunnelprosjekter i Norge som er sammenlignbare med Fornebubanen. Intervjuobjektene er valgt for å få belyst synspunktene til både byggherrer og entreprenører.
Resultatene viser at prosjektspesifikke faktorer er avgjørende for valg av gjennomføringsmodell og kontraktstrategi. Avgjørende faktorer er prosjektets risiko, prosjektets kompleksitet og omgivelser, prosjektets mål og rammebetingelser og prosjektets byggherre. Desto bedre en klarer å avdekke og tegne opp disse faktorene, større blir sannsynligheten for å finne den riktige gjennomføringsmodellen og kontraktstrategien for det enkelte prosjekt.
Fordeling av risiko og ansvar er en avgjørende faktor for valg av kontraktstrategi. Prosjekter med tilbud langt over beregnet budsjettestimat skyldes i mange tilfeller feil plassering av risiko. For å unngå store risikopremier må derfor risikoen plasseres på den aktøren som best kan påvirke risikoen. For eksempel må byggherren bære risikoen for geologien. Risiko for optimal driving av tunnelen skal derimot plasseres på entreprenøren.
For enkle «rett-frem-prosjekter» er det mest hensiktsmessig å involvere entreprenøren i utførelsesfasen. I dagens marked blir ofte entreprenørkunnskapen for dårlig utnyttet. For komplekse prosjekter, som Fornebubanen, er derimot hensiktsmessig med mer utradisjonelle gjennomføringsmodeller der entreprenørene blir involvert i utviklingsfasen. Dette for å utnytte riktig kompetanse til riktig tid.
Man bør vente til etter utviklingsfasen med å bestemme kontraktstype, da man ikke kjenner til de avgjørende faktorene for valg av kontraktstype før slutten av denne fasen. Det er fullt mulig å kombinere de ulike gjennomføringsmodellene og kontraktstypene.
Rapporten konkluderer med at for Fornebubanen er det viktig med tidlig involvering av entreprenøren. Prosjektets aktører skal jobbe tett sammen i utviklingsfasen. Valg av drivemetode bør komme naturlig i løpet av utviklingsfasen, ut fra prosjektets funksjonsbeskrivelser og rammebetingelser.
Ved å involvere de riktige aktørene til riktig tid vil man ha større forutsetninger for å avdekke risikoen i prosjektet, finne de optimale løsningene og den mest hensiktsmessige utførelsesmetoden. Slik vil en ha større forutsetninger for å innfri prosjektets målsetninger innenfor rammebetingelsene.
| |
