| dc.description.abstract | Dagnes praksis ved bygging av nedgravde rørgater på småkraftverk, er en økende bruk av masser med til dels høyt finstoffinnhold som omfylling rundt rørene. I bære- og støttesonen brukes det fortsatt pukk, men i den øvre omfyllingssonen brukes det masser i spennet 0-22 mm og 0-60 mm. Det virker ikke å være krav til største andel 0-stoff i disse massene.
Ved studering av leggeanvisninger fra de største produsentene på glassfiber, duktile støpejern og polyetylen-rør, går det fram at produsentene tillater bruk av finkornige masser med redusert krav til bæreevne i forhold til krav for fundamentsonen, i varierende del av tverrsnittet. Duktile støpejernsrør er den rørtypen som har lavest krav til omfyllingmassene.
Studerte prøver av omfyllingsmasse tatt fra rørgater under bygging og stedlige masser, viser at velgraderte masser har bedre friksjonsegenskaper enn pukk til å forankre rørene på friksjon. Målt friksjonskoeffisient ligger i størrelsesorden 0,50 til 0,58 for lett pakkede jordprøver mot røroverflate. De stedlige masseprøvene viser i 3 av 4 tilfeller minst like gode eller bedre egenskaper på friksjonskoeffisient og kornfordeling enn de massene som brukes i dag.
Basert på dette er det rom før økt bruk av stedlige masser til omfylling av rørgater.
Det er gjort forsøk med bruk av Polyuretan-skum som omfyllingsmateriale rundt nedgravde rørgater. Disse forsøkene er gjort som enkle verifikasjonsforsøk i laboratoriet av grenseflaten PU-skum-jord. Resultatene fra forsøkene er at PU som er minst like god eller bedre enn dagens praksis med bruk av pukk og sorterte masser. Forsøkene indikerer skjærkapasitet i grenseflaten jord-PU-skum i str. orden 3 ganger bedre enn grenseflaten jord-GRP, ved begynnende bevegelse/rotasjon
Kompresjonstester viser at 2/3 av trykkstyrken er mobilisert etter bare 2% tøyning. Det betyr at en relativt liten deformasjon setter opp nok motstand til å bære rør og vannet inni. | |
