Det gjelder å være proaktiv : en mikroetnografisk studie av en lærers klasseledelse i en spesialskole

Abstract

Temaet for denne masterstudien er klasseledelse. Formålet med studien er å finne ut hvordan en lærer og kollega, Anne, håndterer klasseledelse i en aldersblandet spesialklasse med 10 elever i aldersgruppen 11- 15 år, og hvordan hun reflekterer over sin klasseledelse. Problemstillingen som blir belyst i denne studien er følgende: Hvordan håndterer Anne klasseledelse i en spesialklasse, og hvordan reflekterer hun over sin klasseledelse? Studien er en empirisk undersøkelse der jeg benyttet kvalitativ metode. For å besvare problemstillingen gjennomførte jeg en mikroetnografisk studie hvor jeg undersøkte en lærer, og hennes skoleklasse. Jeg samlet inn store deler av materiale gjennom deltakende observasjon av Anne i en periode på 8 uker. Etter feltoppholdet foretok jeg et intervju av henne. Jeg valgte å benytte både observasjon og intervju for å få et mest mulig helhetlig bilde av hennes klasseledelse, og for å forsøke å få et mest mulig sannferdig resultat. Med utgangspunkt i analysen valgte jeg å dele funnene inn i tre kategorier som til sammen gir uttrykk for Anne sin måte å håndtere klasseledelse på. Den første kategorien valgte jeg å kalle fokus på forutsigbarhet. Denne kategorien handler om Annes ønske om å gjøre undervisningssituasjonene forutsigbare. Hun har en markert oppstart og avslutning på dagen. Anne har innarbeidet noen faste rutiner, har klare forventninger til den enkelte elev, og planlegger nøye elevenes plassering i klasserommet. Hun er i forkant av problemer for å forebygge at elevene er urolige. Den andre kategorien kalte jeg fokus på regler. Reglene som Anne har er formulert på en bestemt måte, de har blitt til i samarbeid med elevene, og hun har bevisst valgt få regler. I tillegg de skrevne reglene, har Anne noen uskrevne regler. Den tredje kategorien, fokus på samspill med elevene, belyser lærerens ønske om å ha en god relasjon til elevene. Hun synes å være opptatt av å bli kjent med ungdommene, og bruker mye tid til å prate med dem. Hun vektlegger å ha blikk-kontakt, nikke bekreftende, smile, og prøve å «lese» det enkelte individ. Anne gir elevene positive tilbakemeldinger, oppmuntrer og motiverer dem. Med bakgrunn i analyse og tolkning av studiens empiri kom jeg frem til at Anne er en proaktiv klasseleder. Anne har elever med utfordrende atferd. I diskusjonen kom det frem at Anne muligens må være mer proaktiv, rigid, streng og overtydelig i denne elevgruppen enn i den ordinære skolen for at elevene skal være rolige og at læringsmiljøet skal bli godt. Remove selected