| dc.description.abstract | Introduksjon: Kognitive funksjoner er definert som funksjoner som har betydning for erkjennelse,
tenkning og kunnskapservervelse1. Intelligens er menneskers evne til nettopp det å tenke,
oppfatte, forstå og erfare2. IQ (intelligenskvotient) er et mål for intelligens og måles i dag
med standardiserte evnetester, blant annet Wechlers Adult Intelligence Scale (WAIS)3.
Det antas at intelligens er omtrent normalfordelt i befolkningen4. Normalområdet for IQskårer
er mellom 85-115. Diagnosen psykisk utviklingshemming settes ved IQ-skår
under 2SD (som tilsvarer en score under 70)5, mens personer med IQ under 1SD (scorer
mellom 70 og 84) kalles Borderline Intellectual Functioning (BIF)6, eller moderat lav IQ.
Utviklingshemming er en diagnose i ICD-106, og gir personen det gjelder de rettigheter
som følger med i forhold til tilrettelegging av utdanning, arbeid/aktivisering og hjelp i
hverdagen. De med moderat lav IQ derimot regnes ikke som en diagnose. Dermed har
ikke mennesker med moderat lav IQ rett på tilrettelegging på samme måte som de
utviklingshemmede.
Materiale og metode:
I denne undersøkelsen benytter vi data som er samlet inn i en longitudinell
oppfølgingsstudie av barn født 1986-88, ”Low birthweight in a life time perspective”.
Inkludert i langtidsoppfølgingen var barn som enten hadde fødselsvekt under 1500g
(VLBW) eller som var født SGA til termin, definert som fødselsvekt under 10 percentilen,
justert for kjønn og paritet, og barn som var født til termin med vekt over 10 percentilen
av mødre som var tilfeldig uttrukket i svangerskapsuke 17-19. Den sistnevnte gruppen
fungerte som kontrollgruppe i langtidsoppfølgingen. Alle deltakerne ble IQ-testet ved 5,
14 og 19års alder og deres psykiske helse ble vurdert ved 14 og 19 års alder. I denne
studien brukte vi informasjonen om IQ og psykisk helse som ble samlet inn ved 19 års
alder. Den totale studiegruppen i denne studien utgjør 194 unge voksne, hvorav 55 var
født med VLBW, 58 var født SGA til termin og 81 var født som kontroller, med normal
fødselsvekt til termin.
Resultater:
Deltakere med moderat lav IQ hadde høyere forekomst av psykiatriske diagnoser
generelt, og av ADHD, angstlidelse og av andre, ikke spesifiserte diagnoser
sammenlignet med de med normal IQ. Forekomst av affektiv lidelse var ikke forskjellig
mellom gruppene. Det var 16 av 32 (50%) av de med lav IQ som hadde en psykiatrisk
diagnose, mens tallet for kontrollgruppen var 18 av 146 (12%), p=0.001. Blant de 12
deltakerne som hadde IQ over 115 var det ingen som hadde en psykiatrisk diagnose.
Diskusjon:
Vi fant at halvparten av 19-åringene i vår studie med IQ under 85 hadde en psykiatrisk
diagnose, mens dette kun var tilfellet hos ca. hver tiende deltaker med normal IQ. Det
var særlig forekomsten av ADHD og angstlidelse som var høy. Bare to deltakere hadde
IQ under 70, som tilsvarer grensen for utviklingshemming. Resultatene våre tyder
derfor på en klar samtidig forekomst av moderat redusert IQ og psykisk sykdom.
Konklusjon:
Vi fant høy forekomst av psykiatriske diagnoser hos individer med moderat lav IQ. | nb_NO |
