| dc.description.abstract | Mål: Å undersøke resultatet av høydosert strålebehandling gitt til inoperable pasienter med stadium I-‐III ikke-‐småcellet lungekreft ved kreftklinikken, St. Olavs Hospital. Hvordan er bivirkningene, responsen, responsvarighet og overlevelse? Hva kjennetegner de pasienter som har hatt best effekt av og toleranse for behandlingen? Av spesiell interesse er det å undersøke om pasienter som har fått utført PET CT som en del av utredningen av sin lungekreft har oppnådd bedre resultater enn andre pasienter. Metode: Studien baserer seg på en retrospektiv journalgjennomgang av alle tilfeller av ikke-‐småcellet lungekreft (NSCLC), stadium I-‐III, som fikk strålebehandling som primærbehandling for sin lungekreft i tidsperioden 01.01.2010 til 31.12.2014. Resultater: 267 pasienter med NSCLC ble registrert. Av disse ble 80,5 % behandlet med intensjon om kurasjon. Stereotaksi som regime ble hyppigst benyttet, tett etterfulgt av regimene 2,8 Gy x 15, 2 Gy x 30 og 2 Gy x 33-‐35. 92,0 % av pasientene gjennomførte behandlingen som planlagt. Toksisitet forekom hos 16,1 % av pasientene. Samlet sett gav 2,8 Gy x 15 mest toksisitet. Pasientene som har fått PET CT har statistisk signifikant bedre overlevelse enn de som ikke gjennomførte undersøkelsen Det ble observert en forskjell i stadium IIIA på overlevelsen mellom de pasientene som fikk regimene 2,8 Gy x 15 (14,2 mnd) og 2 Gy x 33-‐35 (34,5 mnd). Per 15. juli 2015 er 61,4 % av populasjonen død. 51,8 % døde av sin lungekreft. Oppsummering: Hvilket behandlingsregime som velges til de ulike pasientene, bunner ofte ut i legens skjønn. Legene farges også av egne oppfatninger og erfaringer. I denne studien ble det ikke funnet betydelige signifikante verdier som tilsier at det skal få en klinisk konsekvens, og at legene ved kreftklinikken dermed skal endre sitt behandlingsopplegg. Kreftklinikkens arbeid fremstår som adekvat. Det anbefales for framtidig praksis og fortsette utredningen ved hjelp av PET CT. | nb_NO |
