Måling av overhydrering, fett- og muskelmasse hos predialytiske pasienter med kronisk nyresykdom med bruk av bioimpedance spektroskopi
Abstract
Innledning: Overhydrering er en vanlig følge av kronisk nyresykdom (KNS) og er assosiert med utvikling av kardiovaskulær sykdom. Måling av vannmengde, samt fett-og muskelmasse er derfor viktig hos pasienter med KNS. Overhydrering er vanskelig å måle, kliniske metoder er upresise. Kunnskap om hydreringsgrad og kroppsmassesammensetning i denne pasientgruppen er begrenset, spesielt hos de som enda ikke er i dialyse. Det er derfor behov for flere studier for å kartlegge hva som skjer i utviklingen av kronisk nyresvikt, og eventuelt identifisere risikofaktorer. Hensikten med denne studien er å sammenligne grad av overhydrering og kroppsmassesammensetning hos pasienter med mild/moderat nedsatt nyrefunksjon (stad. 2-3) vs. pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (stad. 4-5). Materiale og Metode: Denne studien var en tverrsnittsstudie. Alle pasienter ble rekruttert fra poliklinikken ved Avdeling for Nyresykdommer ved St.Olavs Hospital. Inklusjonskriterier var KNS stadium 2-5. Eksklusjonskriterier var gjennomgått nyretransplantasjon, pågående dialysebehandling, og nefrotisk syndrom. Det ble inkludert 80 pasienter. Blodtrykk og forekomst av ødem ble undersøkt. Hydreringsgrad og kroppsmassesammensetning ble målt med bioimpedance spektroskopi (BiS) ved hjelp av Body Composition Monitor (BCM) fra Fresenius Medical®. Relevante data om tidligere sykdom og medisinbruk ble innhentet fra elektronisk pasientjournal Doculive. Resultater: Gruppene var sammenlignbare, bortsett fra høyere alder i gruppen med KNS 4-5 (Gjennomsnitt ±SD: 65 år ±13 i stad. 2-3 vs. 70 år ±14 i stad. 4-5). Pasientene i stadium 4-5 var mer overhydrert (Gjennomsnitt ±SD: +0,6 liter ±1,2 i stad. 2-3 vs. +1,2 liter ±1,8 i stad. 4-5), men forskjellen var ikke signifikant (p 0,071). Det var ingen signifikant forskjell i muskel-og fettmasse mellom stadium 2-3 og 4-5. Det var dobbelt så mange med kardiovaskulær sykdom i stadium 4-5 som i 2-3 (p 0,024). Det var betydelig flere som hadde ødem blant de overhydrerte (p 0,000). Konklusjon: Pasientene i KNS-stadium 4-5 var mer overhydrert, hadde lavere muskelmasse og høyre fettmasse enn pasientene i stadium 2-3. Blant de normohydrerte var det få som hadde ødem, mens det i gruppen av overhydrerte var halvparten som hadde klinisk ødem. BCM-analyse kan være en god metode til å avdekke overhydrering hos pasienter med KNS hvor man ikke finner ødemer.