Klinisk skåring av neonatal encefalopati – en pilotstudie

Abstract

Bakgrunn: Hypoksisk iskemisk encefalopati (HIE) er en tilstand med nevrologiske symptomer hos den nyfødte som oppstår i etterkant av perinatal asfyksi. I industrialiserte land er forekomsten om lag 3- 5/1000 nyfødte. De nevrologiske symptomene kan reverseres, eller de kan gå over i varig hjerneskade. Det er vist at behandling med mild hypotermi kan redusere forekomst av nevrologisk skade og død i moderate og alvorlige tilfeller dersom den initieres innen seks timer etter fødsel. Dette forutsetter korrekt utvelgelse av barna som trenger behandling. Tidlig nevrologisk undersøkelse bestemmer alvorlighetsgrad og dermed behov for behandling hos den nyfødte. Det mest brukte skåringsverktøyet ble utviklet av Sarnat og Sarnat i 1976. Det er gjort få studier på reliabiliteten av undersøkelsen. Intertester reliabilitet kan undersøkes ved å filme nevrologisk undersøkelse og la flere leger se filmen og skåre etter Sarnat og Sarnat. Dette er en pilot før en større reliabilitetsstudie. Metode: Det ble utarbeidet en mal for standardisert nevrologisk undersøkelse basert på Sarnat og Sarnat, og en metode for å ta videoopptak av undersøkelsen. Tretten leger testet malen for nevrologisk undersøkelse og kameraoppsett, og fylte ut evalueringsskjema om anvendelighet av metoden. Deretter ble fem friske og fire syke barn filmet. Filmene ble vist til leger med ulik erfaringsbakgrunn, og legene fylte ut et skåringsskjema for grad av HIE basert på observasjon av filmene. Resultater: Segmental myokloni, stilling og asymmetrisk tonisk nakkerefleks (ATNR) var punkter i malen som ble oppgitt å være vanskelige å forstå ved muntlig gjennomgang. Ved gjennomføring av undersøkelsen ble dype senereflekser, segmental myokloni og undersøkelser som krevde åpne øyne oppgitt som vanskelige å gjennomføre. Alle legene som skulle skåre ut ifra film, greide å gjennomføre dette. Undersøkelseselementene som hadde størst grad av variasjon i skåringsresultat var bevissthetsnivå, stilling, moro og spyttsekresjon. Konklusjon: Studiematerialet er for lite til at det kan trekkes sikre konklusjoner. Resultatene tyder likevel på at det lar seg gjøre å standardisere en nevrologisk undersøkelse for barn med fødselsasfyksi og filme denne slik at leger kan skåre graden av HIE uten å se eller undersøke barnet selv. På denne måten kan man la flere leger se filmen og på den måten vurdere undersøkelsens intertester reliabilitet. Dette vil være viktig for å bedre utvelgelsen av barn for terapeutisk hypotermi og bør undersøkes videre i en større studie.