• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Institutt for klinisk og molekylær medisin
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Institutt for klinisk og molekylær medisin
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Gastric Adenocarcinoma in Central Norway: Incidence, treatment, and long term survival rates, with emphasis on outcomes after introducing perioperative chemotherapy

Bringeland, Erling A.
Doctoral thesis
View/Open
Fulltext not available (Locked)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2414442
Date
2016
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for klinisk og molekylær medisin [1998]
Abstract
I løpet av de siste 20 årene er flere endringer gjort i utredning og behandling av pasienter fra

Midt Norge med kreft i magesekken. Kartlegging av svulstomfang med snitt røntgen (CT) er

standardisert, og selvekspanderende endoskopisk anlagt metall stenter innført for å heve

obstruksjon forårsaket av svulster ved innløp eller utløp av magesekk. Fra 2007 har pasienter

under 75 år fått behandling med cellegift både før og etter kirurgi for kreft i magesekken.

Antall tilfeller av slik kreft faller betydelig i de fleste land, og har nådd under 500/år i Norge.

Dette har bidratt til at fra 2004 er håndteringen av kreft i magesekken i Midt Norge

sentralisert til St.Olavs Hospital. Sykehuset dekker en populasjon på ca 700.000 personer.

Formålet med denne avhandlingen har vært å se hvordan endringene har påvirket den faktiske

behandling av denne pasientgruppen, og om det har vært noen reduksjon av operativ

dødelighet og bedring av langtidsoverlevelse.

Første studie er basert på pasienter med kreft i magesekken håndtert ved kirurgisk avdeling på

St.Olavs Hospital fra 1999 – 2009. Vi fant at bedre røntgen utredning gav en betydelig

reduksjon av tilfellene hvor man måtte lukke bukhule uten å fjerne svulst p.g.a spredning, til

fordel for en økende bruk av stent i stedet. For radikalt opererte pasienter hvor alt svulstvev

var fjernet, fant vi at antall dødelige komplikasjoner etter kirurgi var betydelig redusert, og

langtidsoverlevelse vesentlig bedret mot slutten av perioden sammenliknet med tidlig del.

I andre studie så vi spesielt på pasientene under 75 år som fikk tre kurer med cellegift før

operasjon og tre kurer etter operasjonen. Vi gjorde den samme erfaring som andre, nemlig at

bare 44 % av pasientene greide å gjennomføre hele behandlingen med seks kurer og at 40 %

fikk krympet svulsten vurdert på CT. Vi sammenliknet langtidsoverlevelse med en

pasientgruppe som i årene like før var behandlet uten cellegift, og noe overraskende fant vi at

langtidsoverlevelse var uendret etter innføring av cellegift. En mulig forklaring er at vi har

utført mer utstrakt lymfeknutedisseksjon enn det som lå til grunn for studien som i sin tid

beviste gevinst av cellegift i denne situasjonen. I selve avhandlingen diskuteres mer

inngående alternative forklaringer på at overlevelse var uendret.

Studie tre skiller seg fra de to andre ved at den er populasjonsbasert, d.v.s at den inkluderer

alle pasienter i Midt Norge med diagnosen kreft i magesekk registrert mellom 2001-2011,

uavhengig av alder, sykdomsutbredelse eller behandling. Pasientene ble identifisert gjennom

data fra Kreftregisteret og Norsk Pasient Register. Videre ble hver pasient individuelt

registrert med data fra elektronisk pasient journal, til sammen 878 pasienter. Vi beskriver

epidemiologiske karakteristika, med vekt på alder og kjønn, hvor svulstene lå i magesekken,

og hvilket mikroskopisk bilde kreftcellene viste. Ett av hovedbudskapene er hvor annerledes

et slikt pasient materiale er i forhold til om man bare registrerer pasienter på en kirurgisk

avdeling. Mange er gamle og syke, og mange har spredning på diagnosetidspunktet, og vil

ofte ikke bli henvist til vurdering på en kirurgisk avdeling. I denne studien fant vi at bare 8

prosent hadde kreft i tidligste stadium, mens over 40 prosent hadde spredning på diagnosetidspunkt.

Under halvparten fikk fjernet sin svulst, og etter 5 år var bare 16 % av alle

pasientene i live. For de drøyt 60 % av pasientene som var under 80 år, ble halvparten operert

med fjernelse av alt svulstvev. De pasientene hadde en fem års overlevelse på 44 %.
 
This thesis presents three retrospective studies on patients diagnosed with gastric

adenocarcinoma in Central Norway (Møre/Romsdal, Sør-Trøndelag and Nord-Trøndelag),

during 1999-2011.

- The first study is a hospital-based series from the Department of Surgery at St.Olavs

Hospital, the University Hospital of Central Norway. The aim was to review treatment and

outcomes after the handling of gastric cancer in Central Norway was centralized in late 2004.

Overall, 65% of the patients received resection surgery and 50% had a potential curative

resection. The rate of explorative laparotomies was mitigated following an improved

preoperative workup and the introduction of self-expanding metallic stents to alleviate gastric

obstructions. In-hospital mortality for the curatively operated was reduced from 8.5% to 2.0%

during the study period. The 5-year survival for patients curatively resected improved from an

observed 39% during the early part of the study period to an estimated 49% for the later.

- The second study focused on perioperative chemotherapy introduced in 2007 for patients

younger than 75 years with upfront resectable gastric cancer. The regimen proved to be toxic

with a substantial proportion of the patients hospitalized following each cycle. Only 44%

were able to complete all the three preoperative and three postoperative scheduled cycles. No

increased in-hospital mortality was sustained. Although a significant downsizing was

documented by CT scans, to our surprise, no improved long-term survival on an intention-totreat

basis could be found, comparing survival to a similar group of patients treated before

chemotherapy was introduced. It remained close to 40% for each of the study groups.

- The third study is a population-based study from Central Norway, with patients identified

through the Cancer Registry of Norway. Such an angle of attack grasps the whole range of

patients diagnosed with gastric cancers, and reveals a story that is quite different from the

hospital-derived materials. The average age was 76 years, and 44 % had metastatic disease at

the time of diagnosis. Close to a third of the patients in an M0 situation were too old or frail to

receive any surgical treatment. The overall resection rate was around 50%, and less than 40%

had a potential curative resection. The 5-year overall survival was a mere 16%. A finding of

particular note was a significant increase in the number of cardia cancers, although our studies

only included the type II and III cancers, proving that the type I cancers alone do not account

for the sharp increase in the incidence reported for these cancers during the recent years. The

study also provided detailed epidemiological and clinical information on the distribution of

the Lauren histological subtypes on a population based-level.
 
Publisher
NTNU
Series
Doctoral thesis at NTNU;2016:261

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit