| dc.description.abstract | Budrunder ved boligkjøp i Norge kan klassifiseres som en engelsk auksjon. Eiendomsmegleren
som er innleid av selger, er forventet å følge oppdragsgivers interesser, som blant annet er å få en
høyest mulig salgspris. Megleren fungerer som en mellommann mellom selger og interessenter,
og medvirker til en anonym budrunde hvor budgiverne har en begrenset mulighet til å tolke de
andre deltakerne. På tross av dette blir det psykologiske aspektet ofte vektlagt ved forklaringer av
utfallet av ulike budstrategier.
Med bakgrunn i empirisk analyse vil oppgaven studere hopp-bud og straightforward bidding og
effekten budstrategiene har på kjøpsprisen. Hopp-bud defineres som relativt høye bud, og
straightforward bidding som relativt lave bud. Oppgaven skal svare på følgende problemstilling
med tilhørende hypoteser:
Hvilken effekt har budstrategiene, hopp-bud og straightforward bidding tidlig i budprosessen, på
kjøpsprisen ved boligkjøp?
Hypotese 1: Straightforward bidding reduserer kjøpsprisen ved boligkjøp.
Hypotese 2: Hopp-bud reduserer kjøpsprisen ved boligkjøp.
Datamaterialet er boligsalg med tilhørende budrunder, utført i Midt-Norge i 2014 og 2015. Første
del av analysen studerer åpningsbudets effekt på kjøpsprisen, og del to studerer effekten av bud
gitt etter åpningsbudet fram til nest siste bud. Budstrategiene kodes som dummyvariabler i
regresjonslikninger, med kjøpspris dividert på prisantydning som avhengig variabel.
Prisantydningen er meglerens estimerte markedsverdi, og kjøpsprisen er den prisen markedet er
villige til å betale på et gitt tidspunkt. Variabelen viser hvor mye boligen er solgt over eller under
prisantydning. I tillegg inkluderes omsetningshastighet og antall bud som forklaringsvariabler.
Oppgaven konkluderer med at straightforward bidding som åpningsbud reduserer kjøpsprisen,
mens hopp-bud øker kjøpsprisen. Resultatene fra analysene av bud gitt senere i budrunden viser
at budrunder med ett eller flere hopp-bud øker kjøpsprisen. | nb_NO |
