Effekten av Offentlig Privat Samarbeid i skole over tid

Abstract

Offentlig Privat Samarbeid (OPS) er en kontraktsform som har blitt mer og mer utbredt i Norge og resten av verden de siste tjue årene. Kontraktsformen ble først brukt på prosjekter innen veisektoren i Norge, men har med tiden blitt vanligere også innen formålsbygg. Masteroppgaven undersøker hvilken effekt som er sett av OPS i offentlig skole, og problemstillingen og forskningsspørsmålene er utformet for å finne ut av dette. Studien har tatt utgangspunkt i et litteraturstudium, spørreundersøkelser og casestudier av fire prosjekter med tilhørende dokumentstudier og dybdeintervjuer. Fra litteraturen er det funnet at effekten som forventes å se av OPS i skole, og som er sett av OPS-skoler internasjonalt, blant annet er effektivitetsgevinster, bedre vedlikehold og at skolene har fått mer tid til kjerneaktivitetene. Risiko og finansiering er også aspekter ved modellen som blir sett på i oppgaven, og i litteraturen er det funnet at risikofordelingen er svært sentral for å lykkes med prosjektene. I tillegg sees det på anskaffelsesmodellen Best Value Procurement (BVP), som i litteraturen beskrives som en modell som har vært suksessfull og hatt gevinster i landene den er brukt. Det er utført 12 intervjuer med aktører med ulik tilknytning til OPS og de fire casene som er studert, samt to spørreundersøkelser med brukere og andre aktører involvert i OPS-skoler i Norge. Funnene fra studien tyder på at effekten av OPS er bedre vedlikehold og høy standard på skolene. Dette ser ut til å ha ført til bedre innemiljø som igjen kan medføre bedre lærings- og arbeidsmiljø og helsegevinster. Videre fremgår det fra funnene at kontraktene stort sett følges opp med bruk av møter, men at SLA også brukes aktivt for måling av leverandører og oppfølging av kontraktene. Studien indikerer at OPS og leverandørens tjenester har gitt rektorer mindre ansvar knyttet til byggrelaterte oppgaver, og har gitt dem mer tid til skolens kjerneaktiviteter. Dette vil i sin tur ha betydning for verdien bruker opplever. Når det gjelder overlevering av OPS-prosjekter tilbake til det offentlige etter endt kontraktsperiode har vi i Norge lite erfaring, men at forholdene rundt overleveringen er godt definert i kontraktene ser ut til å være av stor betydning, og forlengelse av kontraktene er en mulighet. Også funnene knyttet til risiko og finansiering stemmer overens med litteraturen, og det tyder på at et krav fra finansieringsinstitusjoner og långivere er at blant annet egenkapital skal foreligge. I tillegg vil det grunnet at konkurransene er kostbare å delta i være nødvendig at det foreligger politisk vedtak om OPS før konkurransen lyses ut. Best Value Procurement (BVP) er ny modell i Norge, og det er derfor ikke noen klare funn knyttet til denne. Modellen tyder likevel på å ha mange fordeler, men i hvilken grad den egner seg i bruk med OPS ser det ut til å være større usikkerhet om. Funnen fra masteroppgaven indikerer at mange av de samme effektene omtalt i litteraturen og sett fra andre land også er effekter sett av OPS-skoler i Norge. Likevel er det en del områder det er vanskelig å si noe om på nåværende tidspunkt da få av prosjektene har vært i drift som OPS lenge og ingen av kontraktene har løpt ut. Et eksempel er den økonomiske effekten av OPS som foreløpig er et område det er knyttet usikkerhet og uenighet til. Før det vil være mulig å trekke en klarere og mer generell konklusjon er det nødvendig å benchmarke OPS-skolene mot tradisjonelle skoler etter endte kontraktsperioder. Dette vil kunne bidra til å se hvordan prosjektene stiller seg i forholde til hverandre, både med tanke på økonomi og standard.