• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Disturbed body image and compulsive exercise in female eating disorder patients

Danielsen, Marit
Doctoral thesis
Åpne
Marit Danielsen_PhD.pdf (Låst)
Fulltext (PDF) available (3.810Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2390660
Utgivelsesdato
2016
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap [1643]
Sammendrag
Norsk sammendrag

Bakgrunn: Kroppsbildeforstyrrelser og tvangspreget trening er definert som sentrale

symptomområder hos pasienter med spiseforstyrrelser. Forskning har knyttet begge områdene

til hele sykdomsforløpet; med betydning for utvikling, som vedlikeholdende faktor og som

faktor for økt tilbakefallsrisiko. I fagfeltet har det utviklet seg en økende enighet om at dette

er sammensatte fenomener. Kroppsbildeforstyrrelse inkluderer vurdering og oppfatning av

egen kropp gjennom persepsjon, men også tanker, følelser og holdninger. Tvangspreget

trening kan beskrives ved en kvantitativ og en kvalitativ del. Den kvantitative delen av

refererer til elementer som frekvens, intensitet og varighet, og den kvalitative delen knyttes til

negative og tvangspregede tanker og holdninger. Forståelsen for at kvalitative elementer kan

ha større betydning enn kvantitative elementer for pasienter med spiseforstyrrelser har økt.

Mange pasienter oppnår tilfriskning gjennom behandling. På samme tid viser forskning at en

relativt stor andel (20–30 %) ikke oppnår ønsket tilfriskning over tid. For å kunne utvikle mer

tilpassede behandlingstiltak som kan fremme bedring hos flere pasienter er det behov for mer

kunnskap. Gode kartleggingsverktøy en viktig faktor. For å forstå hvordan forskjellige

faktorer påvirker hverandre, og betydningen de for behandlingsresultat, så er økt forståelse for

endring gjennom behandling nødvendig. Målet med avhandlingen er å bidra med økt

kunnskap om kroppsbildeforstyrrelser og holdninger til tvangspreget trening knyttet til disse

punktene.

Metode: I alle tre studiene er pasientene rekruttert fra Regionalt kompetansesenter for

spiseforstyrrelser (RKSF) i Helse Midt-Norge. Studie 1 og 3 er forløpsstudier med data fra

innlagte pasienter ved spesialenhet i Levanger. Begge studiene har data fra innleggelse og

utskriving. I studie 3 er det i tillegg oppfølgingsdata. I studie 2 gjennomføres en validering av

selvrapporteringsskjemaet Exercise and Eating Disorders (EED). Her er det benyttet data fra

oppstart i behandling ved spesialenhet i Levanger og spesialenhet i Stjørdal. Pasientene i

denne studien sammenlignes med en kontrollgruppe bestående av kvinnelige elever og

studenter fra en videregående skole og to høyskoler i regionen.

Resultat: I studie 1 viser resultatene en signifikant bedring av kroppsbildeforstyrrelsen fra

innleggelse til utskriving, men forskjellige dimensjoner endres ulikt. Det delområdet som

endres mest omhandler fortrolighet med egen kropp. Resultatene indikerer også at redusert

kroppsbildeforstyrrelse har signifikant betydning for positiv endring av

spiseforstyrrelsessymptom, målt ved Eating Disorder Inventory versjon 2 (EDI-2), fra innleggelse til utskriving, og at omtrent hele denne effekten er knyttet til pasientenes

fortrolighet med egen kropp.

I studie 2, valideringen av EED versjon 2, viser analysene at skjemaet har adekvate

psykometriske egenskaper og en struktur med fire underskalaer: 1) Positiv og frisk trening, 2)

Tvangspreget trening, 3) Bevissthet om kroppslige signaler, og 4) Trening for kropp og

utseende. Måleinstrumentet skiller på et signifikant nivå mellom pasientgruppen og

kontrollgruppen på Global skåre, alle fire underskalaer og alle 18 utsagn.

I studie 3, forløpsstudien med oppfølgingsdata, vises signifikant bedring på global skåre og

alle fire underskalaer på EED fra innleggelse til utskriving, fra innleggelse til oppfølging og

for tre av underskalaene også fra utskriving til oppfølging. Funnene indikerer at dimensjonene

ved tvangspreget trening målt ved EED har betydning for behandlingsresultatet. Underskalaen

Tvangspreget trening som signifikant prediktor for endring av spiseforstyrrelses symptom

målt ved EDI-2 fra innleggelse til oppfølging, og at EED Global skåre som signifikant

prediktor for økning i BMI fra innleggelse til oppfølging for de undervektige ved innleggelse

(BMI ≤ 18.5).

Konklusjon: Resultatene fra forløpsstudiene viser endring av kroppsbildeforstyrrelser og

tvangspreget trening gjennom behandlingsforløp for innlagte pasienter med spiseforstyrrelser,

og indikerer at begge faktorene har betydning for behandlingsresultat. Resultatene fra

valideringsstudien indikerer at EED skjemaet fanger opp kliniske problemområder knyttet til

tvangspreget trening, og at det derfor kan være et nyttig klinisk måleinstrument. Resultatene

bekrefter eksisterende kunnskap, men bidrar også med ny kunnskap om

kroppsbildeforstyrrelser og tvangspreget trening sin rolle og betydning i behandlingen av

pasienter med spiseforstyrrelser.
 
English summary

Background: Body image disorders and compulsive exercise are defined as important

symptoms in patients with eating disorders. Research has linked these factors to the course of

the illness, through their impact on development, as maintenance factors, and as factors for

increased patients’ risk of relapse of eating disorder symptoms. In the field, there is a growing

consensus that these are complex phenomena. Body image disorder includes evaluation and

perception of the own body, but also thoughts, feelings, and attitudes. Compulsive exercise

can be described in both quantitative and qualitative terms. Quantitative elements refer to, for

example, frequency, intensity and duration, whereas qualitative elements are associated with

negative and obsessive thoughts and attitudes. There is a growing understanding that

qualitative elements are of greater importance than quantitative elements for patients with

eating disorders.

Many patients with eating disorders recover as a result of treatment. However, research shows

that a relatively large percentage (20–30%) does not achieve the desired recovery over time.

In order to achieve more tailored treatment interventions, there is a need for more knowledge.

Good measurement tools are important in this respect. To understand how different factors

affect each other and their impact on treatment outcome, increased knowledge and

understanding of change during treatment is also necessary. The aim of this thesis is to

contribute with increased knowledge of body image disturbances and attitudes to compulsive

exercise related to these topics.

Method: For all three studies on which this thesis is based, patients were recruited from the

Regional Resource Center for Eating Disorders, Regionalt kompetansesenter for

spiseforstyrrelser (RKSF), which serves the Central Norway Regional Health Authority

(Helse Midt-Norge). Studies 1 and 3 were longitudinal studies with data from inpatients at the

specialized treatment unit in Levanger. Both studies included data from admission and

discharge. In Study 3 follow-up data were included too. In Study 2, a validation of the selfreport

questionnaire Exercise and Eating Disorders (EED) was conducted. Patient data from

initiation of treatment in the specialized treatment and the specialized treatment unit in

Stjørdal were analyzed. The patients were compared with a control group consisting of

females from a community high school and two university colleges in the Central Norway

region.

Results: The results of Study 1 showed a significant improvement in body image disturbance

from admission to discharge, but different dimensions changed differently. The dimension

that changed most was familiarity with the own body. The results also indicated that reduced

body image disorder have a significant impact on positive changes in eating disorder

symptoms, measured by the Eating Disorder Inventory Version 2 (EDI-2), from admission to

discharge, and that almost all of this effect were related to the patients’ familiarity with their

own body.

In Study 2, the validation of the second version of the EED questionnaire, the analyses

revealed that the questionnaire has adequate psychometric properties and a four-factor

structure: (1) Positive and healthy exercise, (2) Compulsive exercise, (3) Awareness of bodily

signals, and (4) Exercise for body and appearance reasons. The questionnaire discriminates

significantly between patients and controls on the Global score, all four subscales, and all 18

items.

Study 3, the longitudinal study with follow-up, the results showed significant improvement on

the EED questionnaire’s global score and all four subscales from admission to discharge,

from admission to follow up, and for three of the subscales also from discharge to follow up.

The findings indicate that the dimensions of compulsive exercise measured by the EED

questionnaire have an impact on treatment outcome. The subscale Compulsive exercise is a

significant predictor of change in eating disorder symptoms measured by the EDI-2 from

admission to follow-up, and the EED Global score is a significant predictor of increases in

BMI from admission to follow-up for those with an admission BMI ≤ 18.5.

Conclusions: The results from the longitudinal studies show how, for hospitalized patients

with eating disorders, body image disturbances and compulsive exercise change during the

course of treatment, and indicate that both factors have an impact on treatment outcome. The

results from the validation study indicate that the EED questionnaire captures clinical

problems related to compulsive exercise, and can be a useful clinical instrument for the

monitoring of this issue. The results confirm existing knowledge but also contribute new

knowledge related to our understanding of body image disturbances and compulsive exercise

in the treatment of eating disorder patients as well as the impact of such disturbances.
 
Består av
Paper 1: Danielsen, Marit; Rø, Øyvind. Changes in body image during inpatient treatment for eating disorders predict outcome. Eating Disorders 2012 ;Volum 20. s. 261-275 - Is not included due to copyright avialable at http://dx.doi.org/10.1080/10640266.2012.689205

Paper 2: Danielsen, Marit; Bjørnelv, Sigrid; Rø, Øyvind. Validation of the exercise and eating disorders questionnaire. International Journal of Eating Disorders 2015 ;Volum 48.(7) s. 983-993 Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 Unported (CC BY-NC-ND 3.0) http://dx.doi.org/10.1002/eat.22393

Paper 3: Danielsen, M., Rø, Ø., Romild, U., & Bjørnelv, S. (2016). Impact of female adult eating disorder inpatients’ attitudes to compulsive exercise on outcome at discharge and follow-up. Journal of Eating Disorders (2016) 4:7 http://dx.doi.org/10.1186/s40337-016-0096-0 Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)
Utgiver
NTNU
Serie
Doctoral thesis at NTNU;2013: 123

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit