Disturbed body image and compulsive exercise in female eating disorder patients
Doctoral thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2390660Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Norsk sammendrag
Bakgrunn: Kroppsbildeforstyrrelser og tvangspreget trening er definert som sentrale
symptomområder hos pasienter med spiseforstyrrelser. Forskning har knyttet begge områdene
til hele sykdomsforløpet; med betydning for utvikling, som vedlikeholdende faktor og som
faktor for økt tilbakefallsrisiko. I fagfeltet har det utviklet seg en økende enighet om at dette
er sammensatte fenomener. Kroppsbildeforstyrrelse inkluderer vurdering og oppfatning av
egen kropp gjennom persepsjon, men også tanker, følelser og holdninger. Tvangspreget
trening kan beskrives ved en kvantitativ og en kvalitativ del. Den kvantitative delen av
refererer til elementer som frekvens, intensitet og varighet, og den kvalitative delen knyttes til
negative og tvangspregede tanker og holdninger. Forståelsen for at kvalitative elementer kan
ha større betydning enn kvantitative elementer for pasienter med spiseforstyrrelser har økt.
Mange pasienter oppnår tilfriskning gjennom behandling. På samme tid viser forskning at en
relativt stor andel (20–30 %) ikke oppnår ønsket tilfriskning over tid. For å kunne utvikle mer
tilpassede behandlingstiltak som kan fremme bedring hos flere pasienter er det behov for mer
kunnskap. Gode kartleggingsverktøy en viktig faktor. For å forstå hvordan forskjellige
faktorer påvirker hverandre, og betydningen de for behandlingsresultat, så er økt forståelse for
endring gjennom behandling nødvendig. Målet med avhandlingen er å bidra med økt
kunnskap om kroppsbildeforstyrrelser og holdninger til tvangspreget trening knyttet til disse
punktene.
Metode: I alle tre studiene er pasientene rekruttert fra Regionalt kompetansesenter for
spiseforstyrrelser (RKSF) i Helse Midt-Norge. Studie 1 og 3 er forløpsstudier med data fra
innlagte pasienter ved spesialenhet i Levanger. Begge studiene har data fra innleggelse og
utskriving. I studie 3 er det i tillegg oppfølgingsdata. I studie 2 gjennomføres en validering av
selvrapporteringsskjemaet Exercise and Eating Disorders (EED). Her er det benyttet data fra
oppstart i behandling ved spesialenhet i Levanger og spesialenhet i Stjørdal. Pasientene i
denne studien sammenlignes med en kontrollgruppe bestående av kvinnelige elever og
studenter fra en videregående skole og to høyskoler i regionen.
Resultat: I studie 1 viser resultatene en signifikant bedring av kroppsbildeforstyrrelsen fra
innleggelse til utskriving, men forskjellige dimensjoner endres ulikt. Det delområdet som
endres mest omhandler fortrolighet med egen kropp. Resultatene indikerer også at redusert
kroppsbildeforstyrrelse har signifikant betydning for positiv endring av
spiseforstyrrelsessymptom, målt ved Eating Disorder Inventory versjon 2 (EDI-2), fra innleggelse til utskriving, og at omtrent hele denne effekten er knyttet til pasientenes
fortrolighet med egen kropp.
I studie 2, valideringen av EED versjon 2, viser analysene at skjemaet har adekvate
psykometriske egenskaper og en struktur med fire underskalaer: 1) Positiv og frisk trening, 2)
Tvangspreget trening, 3) Bevissthet om kroppslige signaler, og 4) Trening for kropp og
utseende. Måleinstrumentet skiller på et signifikant nivå mellom pasientgruppen og
kontrollgruppen på Global skåre, alle fire underskalaer og alle 18 utsagn.
I studie 3, forløpsstudien med oppfølgingsdata, vises signifikant bedring på global skåre og
alle fire underskalaer på EED fra innleggelse til utskriving, fra innleggelse til oppfølging og
for tre av underskalaene også fra utskriving til oppfølging. Funnene indikerer at dimensjonene
ved tvangspreget trening målt ved EED har betydning for behandlingsresultatet. Underskalaen
Tvangspreget trening som signifikant prediktor for endring av spiseforstyrrelses symptom
målt ved EDI-2 fra innleggelse til oppfølging, og at EED Global skåre som signifikant
prediktor for økning i BMI fra innleggelse til oppfølging for de undervektige ved innleggelse
(BMI ≤ 18.5).
Konklusjon: Resultatene fra forløpsstudiene viser endring av kroppsbildeforstyrrelser og
tvangspreget trening gjennom behandlingsforløp for innlagte pasienter med spiseforstyrrelser,
og indikerer at begge faktorene har betydning for behandlingsresultat. Resultatene fra
valideringsstudien indikerer at EED skjemaet fanger opp kliniske problemområder knyttet til
tvangspreget trening, og at det derfor kan være et nyttig klinisk måleinstrument. Resultatene
bekrefter eksisterende kunnskap, men bidrar også med ny kunnskap om
kroppsbildeforstyrrelser og tvangspreget trening sin rolle og betydning i behandlingen av
pasienter med spiseforstyrrelser. English summary
Background: Body image disorders and compulsive exercise are defined as important
symptoms in patients with eating disorders. Research has linked these factors to the course of
the illness, through their impact on development, as maintenance factors, and as factors for
increased patients’ risk of relapse of eating disorder symptoms. In the field, there is a growing
consensus that these are complex phenomena. Body image disorder includes evaluation and
perception of the own body, but also thoughts, feelings, and attitudes. Compulsive exercise
can be described in both quantitative and qualitative terms. Quantitative elements refer to, for
example, frequency, intensity and duration, whereas qualitative elements are associated with
negative and obsessive thoughts and attitudes. There is a growing understanding that
qualitative elements are of greater importance than quantitative elements for patients with
eating disorders.
Many patients with eating disorders recover as a result of treatment. However, research shows
that a relatively large percentage (20–30%) does not achieve the desired recovery over time.
In order to achieve more tailored treatment interventions, there is a need for more knowledge.
Good measurement tools are important in this respect. To understand how different factors
affect each other and their impact on treatment outcome, increased knowledge and
understanding of change during treatment is also necessary. The aim of this thesis is to
contribute with increased knowledge of body image disturbances and attitudes to compulsive
exercise related to these topics.
Method: For all three studies on which this thesis is based, patients were recruited from the
Regional Resource Center for Eating Disorders, Regionalt kompetansesenter for
spiseforstyrrelser (RKSF), which serves the Central Norway Regional Health Authority
(Helse Midt-Norge). Studies 1 and 3 were longitudinal studies with data from inpatients at the
specialized treatment unit in Levanger. Both studies included data from admission and
discharge. In Study 3 follow-up data were included too. In Study 2, a validation of the selfreport
questionnaire Exercise and Eating Disorders (EED) was conducted. Patient data from
initiation of treatment in the specialized treatment and the specialized treatment unit in
Stjørdal were analyzed. The patients were compared with a control group consisting of
females from a community high school and two university colleges in the Central Norway
region.
Results: The results of Study 1 showed a significant improvement in body image disturbance
from admission to discharge, but different dimensions changed differently. The dimension
that changed most was familiarity with the own body. The results also indicated that reduced
body image disorder have a significant impact on positive changes in eating disorder
symptoms, measured by the Eating Disorder Inventory Version 2 (EDI-2), from admission to
discharge, and that almost all of this effect were related to the patients’ familiarity with their
own body.
In Study 2, the validation of the second version of the EED questionnaire, the analyses
revealed that the questionnaire has adequate psychometric properties and a four-factor
structure: (1) Positive and healthy exercise, (2) Compulsive exercise, (3) Awareness of bodily
signals, and (4) Exercise for body and appearance reasons. The questionnaire discriminates
significantly between patients and controls on the Global score, all four subscales, and all 18
items.
Study 3, the longitudinal study with follow-up, the results showed significant improvement on
the EED questionnaire’s global score and all four subscales from admission to discharge,
from admission to follow up, and for three of the subscales also from discharge to follow up.
The findings indicate that the dimensions of compulsive exercise measured by the EED
questionnaire have an impact on treatment outcome. The subscale Compulsive exercise is a
significant predictor of change in eating disorder symptoms measured by the EDI-2 from
admission to follow-up, and the EED Global score is a significant predictor of increases in
BMI from admission to follow-up for those with an admission BMI ≤ 18.5.
Conclusions: The results from the longitudinal studies show how, for hospitalized patients
with eating disorders, body image disturbances and compulsive exercise change during the
course of treatment, and indicate that both factors have an impact on treatment outcome. The
results from the validation study indicate that the EED questionnaire captures clinical
problems related to compulsive exercise, and can be a useful clinical instrument for the
monitoring of this issue. The results confirm existing knowledge but also contribute new
knowledge related to our understanding of body image disturbances and compulsive exercise
in the treatment of eating disorder patients as well as the impact of such disturbances.
Består av
Paper 1: Danielsen, Marit; Rø, Øyvind. Changes in body image during inpatient treatment for eating disorders predict outcome. Eating Disorders 2012 ;Volum 20. s. 261-275 - Is not included due to copyright avialable at http://dx.doi.org/10.1080/10640266.2012.689205Paper 2: Danielsen, Marit; Bjørnelv, Sigrid; Rø, Øyvind. Validation of the exercise and eating disorders questionnaire. International Journal of Eating Disorders 2015 ;Volum 48.(7) s. 983-993 Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 Unported (CC BY-NC-ND 3.0) http://dx.doi.org/10.1002/eat.22393
Paper 3: Danielsen, M., Rø, Ø., Romild, U., & Bjørnelv, S. (2016). Impact of female adult eating disorder inpatients’ attitudes to compulsive exercise on outcome at discharge and follow-up. Journal of Eating Disorders (2016) 4:7 http://dx.doi.org/10.1186/s40337-016-0096-0 Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)