| dc.description.abstract | Mastergradsoppgaven er skrevet med bakgrunn i formuleringen av følgende problemstilling:
«Synet på åndssvake i et historisk lys» - Hvilket syn kom til uttrykk på Røstad skole i
perioden 1920-1932?
Utviklingshemmede har blitt karakterisert på en rekke forskjellige måter, og da med
karakteristikker som vi i dag ville oppfatte som krenkende. Jeg har likevel valgt å ta i bruk
disse begrepene for å kunne fange den tiden som jeg har satt søkelyset på, jf.
problemstillingen beskrevet ovenfor. I et spesialpedagogisk perspektiv er det viktig å være
tilbakeskuende for derigjennom å kunne etablere en bredere plattform for forståelsen av
nåtiden.
Jeg har tatt med teoretiske og historiske perspektiver for å belyse hvordan synet på de
åndssvake har vært i den perioden oppgaven tar for seg. Perspektivene har hatt
opplæringsoptimisme eller pessimisme som fokusområde. Historisk forskningsmetode ligger
til grunn for utarbeidelsen av masteroppgaven, og baseres på tekstanalyse med en
hermeneutisk tilnærming.
Arkivmaterialet som er benyttet til eksemplifisering er hentet fra Røstad skole. Materialet
omfatter et utvalg av Elevrådsprotokoll A 76, 1921-1937, Lærerrådsprotokoll A 83, 1922-
1934 og Straffeprotokoll A 86, 1892-1992.
Formålet med masteroppgaven er å analysere synet på de åndssvake i perioden 1920-1932
gjennom bruk av elevbeskrivelser fra Røstad skole, et skolehjem der det overordnede målet
var «at bibringe elevenes forutsetninger for at kunne forsørge seg selv». (Omsorg og
overgrep, 2009, s.160).
Mine funn viser at opplæringsoptimismen var det mest rådende synet ved Røstad skole.
Skolen forsøkte å tilpasse undervisningen og ga alle en sjanse til å forsøke seg i skolen. | nb_NO |
