dc.description.abstract | Fokuset i denne masteroppgaven har vært å undersøke hvilke erfaringer barnehagelærere har
omkring ”Dinosaurskole i barnehage” som et tiltak for å styrke utviklingen av barns sosiale
kompetanse. Teoretisk utgangspunkt for denne studien har vært modellæring, self-efficacy,
”learning by doing”, den proksimale utviklingssonen, støttende stillas og sinnemestring.
Tidligere forskning på ”De utrolige årene” og ”Dinosaurskole i barnehage” har også blitt
brukt. Datamaterialet ble innhentet ved bruk av intervju av tre barnehagelærere som alle har
ansvar for og gjennomfører ”Dinosaurskole i barnehage”. Analysen ble gjennomført ved
koding og kategorisering av det innsamlede materialet. Tre kategorier ble til slutt resultatet av
denne analyseprosessen: ”Øvelse gjør mester”, hjelp og støtte gjennom hele hverdagen, og
utvikling av sinnemestring. Disse kategoriene fanget opp essensen av erfaringene
forskningsdeltakerne hadde gjort seg. Barnehagelærerne ga inntrykk av at ”Dinosaurskole i
barnehage” ga barna gode muligheter til å øve på sosiale ferdigheter. De trakk også fram
betydningen av å ta med seg det som skjer i programmet til resten av hverdagen for å kunne
oppnå ønsket utvikling. Alle deltakerne trakk fram sinnemestring som et emne fra
programmet hvor barna viste spesielt positiv utvikling. Det kom også frem at de vektla å
tilpasse innholdet i leksjonene etter sine barn og barnegrupper. Dette gjorde de ved å velge ut
vignetter og trekke inn erfaringer fra barnas hverdag i leksjonene med ”Dinosaurskole i
barnehage”. Deltakerne sier det er vanskelig å si noe om hvor stor ”effekt” programmet har,
de vet jo ikke hvordan utviklingen hos barna hadde vært foruten. De har derimot en god
magefølelse på at det er et program som bidrar i utviklingen av å styrke barns sosiale
kompetanse. Barnehagelærere som yrkesgruppe sitter gjerne inne med mye kompetanse,
kunnskaper og mange erfaringer, så en slik magefølelse kan være til å stole på? | nb_NO |