Barn og unge som pårørende og etterlatte : en kvalitativ studie av barn og unges behov som pårørende og etterlatte til foreldre med kreftsykdom, og forutsetningene for deres mestring av hverdagen
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2384758Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Målet med dette prosjektet har vært å få innsikt i, og kunnskap om barn og ungdoms behov når de
opplever å være pårørende eller etterlatte til foreldre med kreftsykdom. Videre hvilke forutsetninger
som må være til stede for at de skal kunne mestre sin hverdag. Prosjektet har fokusert på barn og
ungdom i alderen 10-16 år. I Norge i dag er det fler enn 34.000 barn og ungdommer under 18 år
som har en forelder som har (hatt) kreft, og hvert år rammes 3500 barn og ungdom av at en forelder
får alvorlig kreftsykdom. Det er viktig at de fagpersoner som er nær barnet og ungdommen, så som
lærere, helsesøstre og spesialpedagoger, har kunnskap om hva en slik situasjon innebærer for dem.
Problemstillingen lyder som følgende: Hvilke behov opplever barn og ungdom som er pårørende
eller etterlatte til foreldre med kreftsykdom, og hvilke forutsetninger må være tilstede for at de skal
kunne mestre sin hverdag?.
Prosjektet er teoretisk forankret i Vygotskys sosiokulturelle teori om menneskets læring og
utvikling, Gregory Batesons teori om kommunikasjon og relasjon, Antonovskys teori om
salutogenese og mestring, Raundalen og Schultz sin teori om traumer og kriser, og Dyregrov sin
teori om sorg hos barn.
Det er benyttet kvalitativ metode, herunder kvalitativt intervju med semistrukturerte intervjuer av
fire intervjupersoner. Resultatene er delt inn i fire hovedkategorier, som representerer min forståelse
av intervjupersonenes opplevelser av sin situasjon. Intervjupersonenes egne erfaringer og
opplevelser løftes frem, samtidig som disse ses i lys av prosjektets teoretiske forankring. De fire
hovedkategoriene i resultatdelen er forebyggende arbeid i skolen, avlastning, forståelse og
valgmuligheter.
De sentrale tendensene viser at det å være pårørende eller etterlatt til en forelder med kreftsykdom
har følger på mange områder av barnet og ungdommens liv. Det er behov for tilrettelegging av
skolehverdagen, tilrettelegging av den praktiske situasjonen i hjemmet når en av foreldrene er syk,
et behov for å virkelig bli forstått, samt et behov for valgmuligheter og tillatelse til å tenke på seg
selv på tross av at familien har det vanskelig. For at de skal kunne mestre sin hverdag er det
nødvendig med ansvarlige og tilstedeværende fagpersoner i skolen, åpen kommunikasjon, trygge og
stabile relasjoner, og tid til å bearbeide sorgen.
Til sist pekes det på implikasjoner i forbindelse med videre forskning, og dette prosjektets
eventuelle svakheter og begrensninger. Hva gjelder videre forskning kunne det ha vært fruktbart i et
forebyggende perspektiv å se nærmere på hvilken kompetanse de ulike fagpersonene som omgir
barnet og ungdommen i det daglige, har i forbindelse med sorg- og krisesituasjoner. Resultatene fra
dette prosjektet viser at barnet og ungdommen på mange måter er avhengige av, og prisgitt, de
fagpersonene de møter i sin hverdag, slik at blant annet lærerens kompetanse kan være avgjørende
for deres mestring, utvikling og fremtidige psykososiale helse. En begrensning ved dette prosjektet
er at det i utvalget kun er gutter som er representert. I tillegg til dette kan det være en begrensning
dersom intervjupersonene har holdt tilbake informasjon, formulert seg med bakgrunn i et ønske om
å svare "riktig", eller at deres uttalelser har blitt misforstått.