Mot til å se: en kvalitativ studie av barns reaksjoner på traumatiske hendelser og hvordan man kan hjelpe som pedagog
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2382859Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Hensikten med denne studien har vært å undersøke hva slags kunnskap mennesker som jobber
med hjernen, barn og traumer, i tillegg til mennesker som har opplevd traumer, mener er
viktig i arbeid med traumatiserte barn. Studien har handlet om å få et innblikk og en dypere
forståelse av hva slags teori og forskning som er anvendbar og hvordan mennesker som har
opplevd traumer ønsker å bli sett og møtt. Jeg har valgt å ha fokus på psykosomatiske
symptomer og hvordan man som pedagog kan bidra til å oppdage og hjelpe. Studien har et
kvalitativt design med intervju som forskningsmetode. Informantene har bestått av 5 personer
med forskjellig yrke og erfaringsbakgrunn, to psykologer, en spesialpedagog, en
psykoterapeut og en forfatter/foredragsholder med bachelor i fysiologi. To av informantene
har også personlig erfaring med traumatiske opplevelser. I analysearbeidet har jeg valgt en
fenomenologisk tilnærming. Jeg har delt opp arbeidet i 4 kategorier: 1. Helhetsinntrykk og
sammenfatning av menings innhold, 2. Koder, kategorisering og begreper, 3. Kodensering og
4. Sammenfatning. Teori, funn og drøfting presenteres alle under to hovedtemaer; Barn og
traumer og Den trygge voksne.
Hovedfunnene i studien har vist at det ikke hersker full enighet rundt hva som kan føre til at
barn blir traumatisert, hverken hos mine informanter eller i forskningen for øvrig. Under
temaet Barn og traumer kommer det frem hvor viktig hjernen er under traumatiske
opplevelser. Det kommer frem hva slags psykiske og somatiske symptomer barn som har
opplevd traumer kan få. Symptomer på traumer kan være søvnvansker, muskelspenninger,
smerter i mage og hode, fordøyelsesproblemer, sinne, en tendens til å gi opp,
tilknytningsproblematikk og problemer med følelsesregulering. Videre i oppgaven presenteres
funnene under temaet Den trygge voksne. Her handler de viktigste funnene om det å forholde
seg rolig, være trygg og gi kjærlighet, å kunne regulere barn og ha kunnskap om traumer. Det
vises og til at de som jobber med traumatiserte barn må være bevist på sin egen frykt og
eventuelle personlige problemer og ta tak i dette. Det å ha et nettverk rundt seg i det arbeidet
man skal gjøre, slik at man ikke blir stående alene nevnes også som en viktig faktor for å
kunne stå i dette arbeidet. Det er og sett på hvorfor det kan være av betydning å observere
leken til traumatiserte og potensielt traumatiserte barn og om spesifikk traume kunnskap er
viktig. Av videre forskning på feltet anbefales det et større fokus på de minste barna fra 0-6 år
og en mer omfattende forskning på hva slags traume kunnskap det er behov for i pedagogiske
institusjoner, så vel som hvordan den kan brukes.