| dc.description.abstract | Flutterekko er et akustisk fenomen som oppstår når gjentatte refleksjoner oppstår mellom to eller flere flater. Dette eksiteres av pulssignal, som for eksempel klapping, og har en etterklang som ofte er lenger enn etterklangen i resten av rommet. Flutter oppstår gjerne i avlange rom med mye demping i gulv og himling. Dette oppfattes som svært forstyrrende.
I denne oppgaven er det fokusert på å undersøke flutter med praktiske forsøk med to parallelle plater, samt undersøkelser med geometrisk og forenklede matematiske modeller som Kirchoff-Fresnel approksimasjon og fresnelsoner. speilkildeimplementering og diffraksjonsberegninger.
I første eksperiment er responsen fra kun en plate undersøkt. Dette er gjort med praktiske forsøk, diffraksjonsberegninger og forenklede matematiske modeller. I andre eksperiment benyttes to parallelle plater i det praktiske forsøket for å undersøke flutter. Med fokus på impulsrespons, etterklang og Schroederkurver er disse resultatene undersøkt. I siste eksperiment er impulsrespons, frekvensrespons og Schroederkurver av flutter forsøkt simulert.
Resultater viser at kantdiffraksjon for en plate kan beregnes bra med første ordens kantdiffraksjons. Det er også vist at diffraksjonsasymptoter og rippeleffekter av forsøket kan beskrives med Kirchoff-Fresnel approksimasjon og fresnelsoner. Flutterfenomenet er undersøkt med spekulære refleksjoner, og viser både sfærisk og eksponentiell demping. Impulsresponsen for vinklede plater har vist seg også mulig å simulere med speilkilder ved å plassere disse om en sirkulær geometri. Schroederkurvene av målt impulsrespons viser at dempingen ikke faller eksponentielt etter første 5[dB] demping, som tilsier at ISO3382 ikke er den beste metoden for å beregne etterklangstiden T30. Frekvensresponsen av simulert flutter viser skarpe frekvenstopper for samme frekvenser som den målte impulsresponsen, for både spekulære og første ordens kantdiffraksjonsberegninger. Sistnevnte viser også 6 [dB] økning av frekvenstopper med kantdiffraksjonsberegninger grunnet positive interferenseffekter fra diffraksjonspulsene. Dessverre antyder Schroederkurvene av simulert impulsrespons avvik fra målt impulsrespons ved lavere frekvenser, noe som indikerer at første ordens kantdiffraksjons ikke er tilstrekkelig for beregning av etterklangen av flutter ved lavere frekvenser. Det er også nødvendig med høyere ordens refleksjon for å øke lengden av impulsrespons. | |
