| dc.description.abstract | På grunn av den teknologiske utviklingen, blir egenskapene til elektroniske komponenter bedre. Dette åpner for muligheter til å redusere antallet komponenter i radarer, samtidig som at størrelsen, vekten og volumet blir mindre. Disse egenskapene er nødvendige i applikasjoner som f.eks i mobile fasestyrte array radarer, hvor man opererer med mange kanaler.I denne masteroppgaven er det designet en undersamplet radar for 5,8 GHz, hvor det ikke er benyttet miksere. Radaren er testet i en antennehall og utendørs ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). I oppgaven diskuteres tre forskjellige måter å generere en frekvens på 5,8 GHz, en digital til analog konverter, et lineært skift register og en faselåst sløyfe. På grunn av lav utgangs signaleffekt fra digital til analog konverteren og det lineære skift registeret, velges den faselåste sløyfen som signalgenerator på senderen. Radaren designes koherent ved at den benytter samme klokke både på senderen og mottakeren. På mottakeren benyttes en Multi-GHz-Quantizer som består av en track and hold i tillegg til en analog til digital konverter (ADC) som har en maksimal samplingshastighet på 1 Giga samples per sekund. For å oppnå denne samplingshastigheten benyttes en teknikk som heter interleaving hvor flere sub-ADCer sampler synkront, noe som også medfører feil relatert til interleaving. Ved å kalibrere vekk offset-feil fjernes størsteparten av feilene knyttet til interleaving. På mottakeren benyttes matched filter for å kunne utføre en god korrelasjon for å identifisere signalet.Måleresultatene fra antennehallen viser at radaren ikke detekterer objektene med minst radartverrsnitt på grunn av at tårnet som objektene står på har større radartverrsnitt enn objektene. I målingene med de to objektene med størst radartverrsnitt viser måleresultatene å stemme relativt bra med hva en kunne forvente fra teorien. Avstanden mellom radar og objekt måles til 7,05 meter, mens den reelle avstanden er omtrent 7 meter.Radaren testes også mellom to parallelle blokker på NTNU med en avstand på 22 meter. Måleresultatene viser at det oppstår ekko mellom blokkene hvor hver refleksjon er med et multiplum av den målte avstanden på omtrent 22,5 meter.Til slutt testes radaren på taket av en av blokkene på universitetet. I denne målingen er det flere objekter som rekkverk og antenner som skaper clutter i målingene. Ved å plassere en hjørnereflektor på den andre siden av et kunstig jordplan, gir dette en tydelig refleksjon på mottakeren. I denne målingen måles det en avstand på 28,5 meter, mens den reelle avstanden er omtrent 30 meter. | nb_NO |
