| dc.description.abstract | Turbokoder er en familie av feilkorrigerende koder som først og fremst er kjent for å kunne opprettholde god ytelse ved svært lave signal-til-støy forhold. Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i prosjektoppgaven fra i høst, og har som mål å gjennomføre simuleringer av turbokoden i DVB-RCS og forslaget til utvidelse av denne, TurboPhi. Resultatene presenteres som plott av bit- og pakkefeilrater. Ettersom denne oppgaven er en ren videreføring av litteraturstudiet i prosjektoppgaven, og for å kunne leses som en uavhengig rapport, henter den stoff fra prosjektet der dette er nødvendig. Rapporten presenterer først relevant bakgrunnsteori, før strukturen i den opprinnelige turbokoden gjennomgås. Den består av to parallellkonkatenerte RSC-enkodere, og dekodes iterativt av to parallelle SISO-moduler. Parallellene er sammenkoblet via en interleaver. Videre forklares turbokodene i DVB-RCS og TurboPhi, med vekt på forskjellene fra den originale koden. Disse kodene er blant annet tilpasset ikke-binære inngangssymboler, og endringene i komponentenkoderene, interleaveren og SISO-modulene forklares. Til slutt utledes optimale og sub-optimale dekodingsalgoritmer, med ekstra fokus på algoritmen som skal implementeres, Max-Log-MAP. Ytelsesforskjellen mellom denne og den optimale algoritmen utgjør kun 0,5 dB i signal-til-støy forhold. Med dette som bakteppe presenteres modellen for implementasjonen, som skal programmeres i en kombinasjon av Matlab og C. Den generelle signalgangen gjennomgås, test-parametre forklares og forventede resultater drøftes. Simulering innebærer prinsipielt at det gjøres en viss grad av forenkling, så det gjøres rede for hvilke begrensninger og forenklinger som gjelder for denne modellen. Modellen blir også verifisert. Avslutningsvis drøftes resultater fra simuleringene. Implementasjonen har i prinsippet vært vellykket: Turbokoden i DVB-RCS har gitt gode resultater, og TurboPhi oppnår mindre utflating av ytelseskurvene samt lavere pakkefeilrater for en del blokklengder og rater. Allikevel er resultatene noe varierende for TurboPhi, og innfrir ikke helt sammenlignet med tidligere publiserte resultater. Dette skyldes til dels lav testpopulasjon, men det er ikke den viktigste årsaken; det konkluderes nemlig med at mangel på gode parametre for interleaveren i TurboPhi er hovedårsaken til at den gode ytelsen uteblir. Masteroppgaven avsluttes derfor med forslag til videre raffinering av implementasjonen, spesielt med tanke på å skaffe til veie gode interleaver-parametre. | nb_NO |
