dc.contributor.author | Chinga-Ramirez, Carla | |
dc.date.accessioned | 2015-11-19T14:00:14Z | |
dc.date.available | 2015-11-19T14:00:14Z | |
dc.date.issued | 2015 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-326-0988-8 | |
dc.identifier.issn | 1503-8181 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2364846 | |
dc.description.abstract | Sammendrag:
Temaet for denne avhandlingen er opplevelse av sosial ulikhet i utdanningssystemet
blant etniske minoriteter. Den handler om hvordan elever med etnisk
minoritetsbakgrunn erfarer den norske videregående skolen, og den undersøker hvordan
skolens strukturer, organisering og sosiale diskurser påvirker minoritetselevers
hverdagsliv på skolen.
Avhandlingen baserer seg på syv måneders skoleobservasjoner og innsamling av
livshistorier fra 21 elever på tre videregående skoler i Norge skoleåret 2011-2012.
Utgangspunktet for denne studien har vært at minoritetselever gis de samme
rettighetene og mulighetene som norske majoritetselever i utdanningspolitiske føringer.
Alle elever i Norge har gjennom likeverdighetsprinsippet lik rett til videregående
opplæring og lik rett til tilpasset opplæring gjennom skolens undervisningsmandat
(Kunnskapsdepartementet, 2006). Likevel erfarer mange elever med minoritetsbakgrunn
at skolens sosiale kontekst og sosiale diskurser skaper annerledeshet og hierarkisk
underordning i forhold til norske elever. Gjennom en narrativ analyse og en interseksjonalitetsanalyse av minoritetselevenes
livshistorier undersøkes erfaringer i skolen ut fra elevenes eget ståsted. Sosiale
erfaringer skapes ikke i et vakuum, men i en velartikulert kulturell, symbolsk og sosial
kontekst som har klare regler og normer for hva som er riktig og normalt.
Analysen av elevenes narrativer tar utgangspunkt i tre teoriperspektiver: En
kulturanalytisk tilnærming, som drøfter samfunnsmessige betingelser for elevenes
tilpasning i skolen, en postkolonial tilnærming, som ser på sosiale relasjoner mellom
majoritet og minoriteter i et historisk perspektiv, og en interseksjonalitetstilnærming,
som undersøker hvilke kategorier og sosiale tilhørigheter som framtrer som viktige i
skapelsen av minoritetselevenes erfaringer av å være annerledes på skolen.
Resultatene av analysene vises i avhandlingens tre analysekapitler. I kapittelet
Subjektposisjoner i den norske skolen vises fire former for subjektposisjoner som
framtrer av elevenes tilpasningsstrategier i den norske skolen. Subjektposisjonene er
den koloniale, den instrumentelle, den usynlige og den hybride. Gjennom postkoloniale
teorier beskrives elevenes opplevde annerledeshet som majoritetens behov for fixity i
andregjøringsprosesser. Fixity beskriver en sosial prosess der grupper som havner på
utsiden av likheten og det forestilte fellesskapet om oss tilegnes en essens av
homogenitet og forskjellighet. For minoritetselevene blir denne prosessen erfart
gjennom deres hudfarge, etnisitet og religiøse tilknytning.
I kapittelet Blikket som markerer en forskjell drøftes hvordan fixity- prosessen er todelt.
På den ene siden erfarer minoritetselever å bli definert ut fra sosiale kategorier som
gjenspeiler samfunnets diskursive forestillinger om innvandrere. Elevene opplever å bli stemplet som en homogen, statisk gruppe ved å være utlendinger og annerledes fra den
norske majoriteten på skolen. På den andre siden erfarer elevene at denne sosiale
diskursen om innvandrere bekrefter og forsterker deres egne forestillinger av
mindreverdighet. Gjennom den koloniale arven tillegger minoritetselever seg selv en
essens som utlendinger og underlegne på skolen, både ved å være fysisk, kulturelt og
sosialt forskjellige fra den norske majoriteten.
I kapittelet Interseksjonalitet – sosiale kategoriers samspillsdynamikk drøftes hvordan et
komplekst sosialt samspill utspiller seg i møter mellom majoritet og minoritet.
Sammenfiltringen og interseksjoner av kategorier som etnisitet, hudfarge, religion,
sosial klasse, kulturell selvforståelse og sosial kompetanse skaper på ulike måter elever
med minoritetsbakgrunn som den underordnede (The subaltern) i forhold til majoriteten
i skolekonteksten. Kapittelet viser også hvordan den norske skolen er innrammet i en
vestlig, individualistisk, middelklassementalitet som blir forstått som pedagogisk
nøytralitet.
Hovedkonklusjonen fra denne studien viser at selv om den norske skolen er forankret i
et likeverdighetsprinsipp som skal gjelde for alle elever, erfarer minoritetselevene å
havne på utsiden av denne likheten. Årsaken til dette er todelt. Gjennom den koloniale
arven skaper minoritetselever en subjektposisjon som den underordnede i møte med den
norske kulturen, og gjennom majoritetens forestilte felleskap skapes det en diskursiv idé
om likeverdighet forstått som likhet, bestående av norsk herkomst og norsk opprinnelse.
Studien viser til slutt at likeverdighetsprinsippet i skolen er innrammet i en taus og
usynlig forståelse av normalitet, som ubevisst favoriserer visse grupper framfor andre i
en forestilling av nøytralitet. | nb_NO |
dc.description.abstract | Resumen:
El tema de esta tesis doctoral es la experiencia de desigualdad que experimentan los
alumnos inmigrantes en la enseñanza media noruega. Este estudio examina cómo la
estructura organizacional y los códigos sociales determinan la calidad escolar de
las minorías inmigrantes. El estudio y análisis está basado en 7 meses de observación y
el recuento de 21 historias de vida de alumnos inmigrantes en la enseñanza media. La
observación y los relatos fueron recopilados el año escolar 2011-2012.
El estudio parte de la base que de acuerdo a las políticas educacionales todos los
alumnos en Noruega tienen derecho a una educación igualitaria y adaptada; derechos
que son otorgados por decreto de ley del Ministerio de Educación y el currículo
nacional (Ministerio de Educación, 2006). A través de este estudio se muestra que a
pesar del decreto de ley, el contexto y el discurso social registra una experiencia de
desigualdad que ubica a los alumnos de las minorías inmigrantes en una situación de
desventaja en relación al alumno noruego.
A través de un análisis narrativo y un análisis de las intersecciones sociales de los
alumnos, se examinan las experiencias escolares desde la perspectiva del alumno
minoritario. Las experiencias relatadas y examinadas no se dan en un contexto vacío,
sino más bien en un contexto cultural y simbólico bien articulado. Este contexto
tiene claras reglas que definen lo normal y lo correcto. El resultado de las
observaciones, los relatos y el análisis de las intersecciones sociales se muestra en este
estudio en tres capítulos.
En el capítulo Posiciones del sujeto en la escuela noruega, se describen cuatro formas
que muestran los mecanismos de adaptación de los alumnos en la escuela. Estas
posiciones son: 1) la colonial, 2) la instrumental, 3) la invisible y 4) la híbrida. A través
de teorías postcoloniales se describe la forma en que los alumnos experimentan la
desigualdad social y el ser diferente, producto de la necesidad de fixity de la mayoría.
Fixity en un proceso que determina el grado subalterno de los inmigrantes y un proceso
social en donde los grupos marginados del ideal de igualdad y de la construida imagen
del nosotros colectivo se les asigna una identidad homogénea y estática, diferente a la
mayoría. En el caso de los alumnos inmigrantes, ellos experimentan un resalto en las
diferencias de raza, clase, religión, género y etnicidad en complejas intersecciones
sociales.
En el capítulo La mirada que marca la diferencia se describe como el proceso de fixity
es dual. Por una parte los alumnos de la minoría son definidos por su categoría social
que refleja la forma en que la sociedad ve y define a los inmigrantes. Los alumnos
experimentan ser definidos como un grupo homogéneo y estático por el hecho de ser
extranjeros y por lo tanto diferentes de la mayoría en la escuela noruega. Por otro lado los alumnos experimentan que el discurso social acerca de los extranjeros refuerza su
complejo de inferioridad. Producto de la herencia colonial, los alumnos inmigrantes se
adjudican una subjetividad como inferiores, esto como resultado de que física-, culturaly
socialmente son por definición diferentes de la mayoría noruega.
En el capítulo Análisis interseccional y la experiencia social de los alumnos
inmigrantes, se
describe y analiza la compleja relación social entre mayoría y minoría. El
entrelazamiento y las intersecciones de categorías como la etnicidad, el color de piel, la
religión, la clase social, la competencia cultural y social crea un sentimiento de
subalternos en los alumnos inmigrantes; esto en el contexto escolar y en relación a la
mayoría. En este capítulo se muestra también como la escuela noruega está enmarcada
en una mentalidad individualista, occidental y de clase media, que se entiende como
neutralidad pedagógica por el sistema educacional noruego.
La conclusión más relevante de esta tesis argumenta que a pesar de la descripción de la
escuela noruega como incluyente e igualitaria, los alumnos de las minorías extranjeras
son situados y experimentan una posición de desigualdad y marginalización. Las
razones de esta experiencia pueden explicarse desde dos perspectivas: La primera es que
este sentimiento es el resultado de la herencia colonial que crea en las minorías una
subjetividad subordinada en su encuentro con la cultura noruega; y la segunda razón es
la imagen construida del nosotros colectivo que crea un discurso en donde los valores
de igualdad e inclusión se entienden en directa relación con el origen y la descendencia
noruega.
Finalmente este estudio muestra que el principio de igualdad en la escuela noruega está
enmarcado en un entendimiento donde la neutralidad y la normalidad pedagógica
inconscientemente favorecen a un grupo sobre el otro. | nb_NO |
dc.language.iso | eng | nb_NO |
dc.publisher | NTNU | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Doctoral thesis at NTNU;2015:166 | |
dc.title | Skolen ser ikke hele meg! En narrativ og postkolonial studie av sosial ulikhet i den videregående skolen gjennom minoritetselevers erfaringer med å være | nb_NO |
dc.type | Doctoral thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Education: 280::General education: 281 | nb_NO |