| dc.description.abstract | Bakgrunnen for oppgaven er den økende befolkningsmengden i de store byene som øker presset på det eksisterende boligmarkedet. Mens nye boliger følger krav i de nye forskriftene kan disse kravene være vanskelig å implementere i eldre bebyggelse. Av den grunn kan det gagne samfunnet om forskjeller i sikkerhetsnivået mellom nye og eldre forskrifter som omhandler brannsikkerheten i boliger, kartlegges og analyseres.
Det som utgjør kjernen av oppgaven, er et litteraturstudium og en analyse av forskjeller i krav til brannsikkerheten i boliger i henhold til de to forskriftene, BF85 og TEK10:
Metoder som er benyttet i denne oppgaven, er et omfattende litteraturstudie av rammebetingelsene som gjelder i Norge for eksisterende boliger, metoder brukt i bransjen, brannstatistikk og mulige tiltak for forbedringen av brannsikkerheten i eldre boliger.
Det er også gjort en grundig analyse av forskjeller i kravene om hvorvidt brannsikkerheten skal oppgraderes etter minstekravet i byggeforskrift 1985 (BF85) og Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT), eller kravene i Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) med veiledning (VTEK10).
Analysen viste at kravene til personsikkerheten i de to forskriftene er relativt like. De største forskjellene var relatert til tidlig deteksjon og varsling av både beboere og brannvesen, sikring av røykfrie rømningsveier med krav til selvlukker i boliger, og krav til å ha automatisk sprinkleranlegg som kan kontrollere og slokke brannen i tidligfasen.
Rapporten kommer med følgende anbefalinger; brannsikkerhet bør markedsføres og kontrolleres hos boligeiere, myndighetene bør gjøre hyppigere kontroller i form av tilsyn og undersøkelser for å forsikre seg om at brannsikkerheten faktisk blir oppgradert, og om brannsikkerheten oppgraderes til «minstenivået» bør fortsatt tiltak for tidlig deteksjon og slokking vektlegges, i tillegg til å holde rømningsveier røykfrie. | |
